Elevtekstanalyse

Nå som jeg har jobbet med elevtekstoppgaven har jeg endelig sett noen sammenhenger!
Før vi begynte med elevtekstanalyse skjønte jeg ikke meningen med alt vi har lært. Når skal jeg få brukt for morfemer f eks? Det har jeg funnet ut av etter arbeidet med elevteksten. Det er godt å se at det vi har brukt mange timer på å lære faktisk kommer til bruk.

Jeg syns det er overraskende vanskelig å analysere en tekst fra en 2.klassing. Det er ganske mange punkter som ikke er med i teksten, f eks setningskoblinger og referansekoblinger. Eleven har ikke brukt noen av disse koblingene, og flere av setningene er ufullstendige.

For min del syns jeg feltanalysen og setningsanalysen virket mye lettere i forelesning enn i elevteksten. De vi gikk gjennom i forlesningen var ordentlige setninger, i motsetning til denne elevteksten jeg har analysert.

Det at vi fikk velge oss en elevtekst selv, og være tilstede når teksten ble laget, tror jeg er en stor fordel for det videre arbeidet. Grammatikken vi har lært gir også en mening når jeg kan se hva en elev mangler i en tekst, og hva han/hun kan forbedre.

Jeg tror jeg trenger en del øvelse før jeg kan føle meg sikker på en slik analyse. Dette er jo første gang så blir spennende å se resultatet når det kommer.

Noe av det samme som denne analysen får vi på eksamen, så jeg må ØVE ØVE ØVE!!!!

GOD JUL:)

Svenhammeds Journaler

Boken er skrevet av Zulmir Becevic, og ble gitt ut i 2010.

Boken handler i hovedsak om den «svenske» gutten Svenhammed. Foreldrene ville at sønnen deres skulle ha et navn som var litt svensk.  På sosialkontoret der foreldrene går er det en mann som heter Sven. Derfor ble navnet ikke Muhammed, men Svenhammed. Han HATER navnet sitt.

Svenhammed bor på feil side av motorveien med sin mor, far og lillebroren sin. Faren driver grønnsaksbutikk, moren er hjemmeværende og broren er en nerd.  Svenhammed finner seg to venner som bor på samme side av motorveien som han. Mel og Chino blir hans beste venner, og de finner på mye gøy sammen. Disse tre barna vil jeg si er litt i samme situasjon, da ingen av dem har det så lett hjemme.

Moren til Mel er alkoholiker, og har fester hjemme mens Mel er der. I tillegg har faren hennes på den riktige siden av motorveien fått seg ny dame og er lite interessert i Mel. Chino sin mor trenger ofte mer penger, og Svenhammed blir slått og banket av sin far.

Svenhammed er en gutt som ikke har det så lett. Han føler seg annerledes, da han ikke har svenske foreldre. Faren sin jobb gjør han også flau.

Fetteren til Svenhammed driver med forskjellige «biznizer», som er ulovelig. Svenhammed ser opp til fetteren sin, og ønsker å starte sin egen «bizniz». Han kjøper derfor vodka og sigaretter av sin fetter, som han selger videre. På denne måten blir Svenhammed kjent på skolen, da klassekamerater ønsker å kjøpe alkohol og tobakk til fester.  

En dag begynner Emilia i klassen til Svenhammed. Hun er det peneste han noen gang har sett før, og gjør alt han kan for å imponere henne. Han kjøper seg en dress, og en gullring med diamant, som han skal gi til henne. Dette viser seg ikke å gå helt etter planen, og Svenhammed blir veldig lei seg. Heldigvis har han Mel og Chino som er to gode venner.

Jeg syns boken var veldig morsom å lese. Det var et humoristisk preg over boken, men samtidig ganske trist. Jeg vil absolutt anbefale denne boken! Jeg tror boken egner seg best for ungdomskolen og oppover.

Lese og skrive opplæring

Jeg syns det har vært veldig spennende å observere hvordan praksisskolen min jobber med lese og skriveutvikling. Dette er noe som er helt nytt for meg, og jeg kan ikke huske min egen opplæring.

Da jeg kom ut i praksis så jeg for meg at det kom til å være forskjellig nivå på elevene, da de er så unge. Men jeg hadde ikke sett for meg at forskjellene var så store.  Noen av elevene brukte lærerbøkene til de som var ett år eldre enn seg, mens andre brukte bøkene til de som var ett år yngre enn seg.

Det var ikke bare på lesingen jeg så forskjellene. Hvordan elevene skrev ord var veldig forskjellig, og håndskriftene var veldig ulike. Men sånn vil det vel alltid være?

Da jeg var i praksis husket jeg på de forskjellige stadiene i lese- og skrive opplæringen, og jeg kunne se hvilke av elevene som var hvor.(ca)

Skrive

-          Skribling

-          Bokstavutforskning

-          Helordsskriving

-          Fonologisk skriving

-          Ortografisk skriving

Lesing

-          Pseudolesing

-          Liksomlesing

-          Helordslesing

-          Fonologisk lesing

-          Ortografisk lesing

De fleste elevene jeg observerte, befant seg på den fonologiske lesingen og skrivingen.

Jeg syns det er bra vi hadde en forelesning om dette før vi skulle ut i praksis, men jeg skulle gjerne hatt mye mer.  Det er et spennende tema, og ikke minst en veldig viktig jobb som jeg gleder meg til å lære mer om etter jul.

Skammarens dotter

Boken er skrevet av Lene Kaaberbøl, og ble gitt ut i 2004.

Boken handler i hovedsak om den ti år gamle jenta Dina Tonerre, også kalt skammerens datter. Dina vil egentlig bare være en vanlig jente, men har arvet morens «gave». Dina kan tvinge mennesker til å føle skam over noe galt de har gjort, i tillegg til å få menneskene til å tilstå. Det eneste hun trenger å gjøre er å se de inn i øynene.

Dina er fortsatt ikke utlært skammer, men hun er lærling hos moren.  Moren blir bedt om å dra til Dunark hvor hun skal avhøre en fange som er sønn av borgerherren. Han er beskyldt for å ha drept familien sin. Moren kommer ikke hjem til avtalt tid, men det dukker opp en ukjent mann hjemme hos Dina og søsknene. Han forteller at moren trenger hjelp, og Dina blir med mannen.

Nico sin familie har hersket i Dunark, og Drakan vil at folk skal tro det er Nico som har drept familien sin. Moren til Dina ser at Nico er uskyldig, men hvis moren ikke endrer mening om dette vil Dina bli sperret inne med Nico et døgn.

Drakan vil drepe Dina, men klarer det ikke. Nico slår Drakan så han faller om. Dina og Nico løper gjennom drakegården, hvor Dina blir bitt av den skumle dragen i armen.  Dina blir utslitt, og Nico bærer henne med til en mann som heter Meister Maunus.

Det ble utlovet en premie til de som klarte å finne Nico og Dina, det ble hengt opp plakater rundt, og alle trodde det var Nico som hadde drept familien sin. Det var noe som ikke stemte, for det var nemlig Drakan som hadde tatt livet av familien hans.

Nico og Dina gjemmer seg hos Meister Maunus da Drakan og gjengen leter gjennom huset hans for å finne de to. Dina får beskjed om å kle seg ut som gått, og gå til apotekdama med en hemmelig beskjed fra Meister Maunus. Ved et uhell klarer Dina å se en av vaktene i øynene, og blir tatt. Etter en stund blir hun sluppet løs, da hun later som hun ikke vet hvor Nico befinner seg. Dina overhører noen mennesker snakke om at Skammeren skal bli spist av dragen dagen etter i arsenalgarden. 

Dina løper på vei til Apotekdama, men bli oppdaget på veien. Hun løper og gjemmer seg i en vogn hvor hun møter jenta «Rosa».  Rosa var et snilt menneske som Dina kunne se inn i øynene, og hun hjalp Dina med å finne veien til Apotekdama.

Dagen hvor skammeren skulle henges, brøt det ut i brann i Borgen.  Mens Nico og Drakan fektet mot hverandre, stakk Rosa en kniv i benet til Drakan slik at han falt om. Moren til Dina, Rosa, Nico og Dina rekker å løpe vekk.

Meister Maunus, Dina, Rosa, Nico, Apotekdama og Dina’s mor løper ut av Dunark, og drar hjemover til Dinas hus. Når de kommer frem dit ser de at hele huset deres er brent ned. Søsknene til Dina har heldigvis klart seg. Familien bestemmer seg for å bygge et nytt hus et annet sted, da det er for farlig og bo i Bjørkeby.

Jeg syns boken var helt ok. Spenning og fantasi. Hvis boken skal passe for noen på barneskolen, tror jeg de må være gode lesere, da boken er ganske lang og på nynorsk.

Doktor Proktors Prompepulver

Boken er skrevet av Jo Nesbø, og ble gikk ut i 2007.

I boken møter vi Lise som bor i kanonveien i Oslo. Faren hennes har ansvar for kongesalutten på 17. Mai. Lise’ bestevenn har flyttet til Sarpsborg, så huset hennes står tomt. En dag flytter en annen familie inn i huset, nemlig Bulle og hans familie. Bulle er en veldig liten gutt, med et rødt hår.

Bulle møter den spesielle naboen doktor proktor, som bor i huset med det høye gresset.  Doktor proktor har funnet opp et pulver som gjør at mennesker kan prompe på kommando. Bulle og Lise blir assistentene til doktor proktor.

De finner opp et sterkere prompepulver som blir promponatpulver. Dette pulveret er veldig sterkt, og man fyker opp i luften om man prøver dette. Bulle gir pulveret til de slemme brødrene Trym og Truls Thrane.

Guttene sladrer til faren sin etter havnet i et tre på grunn av promponatpulveret. Faren sender doktor proktor og Bulle i dauingehullet, som er et av verdens mest sikre fengsler.  

Lise sender et brev til fengselet hvor hun skriver at Thrane familien har tenkt til å stjele prompepulveret. Bulle rømmer gjennom toalettet i fengselet og havner nede i Oslo’s kloakkanlegg. Her blir Bulle spist av en anakonda.

Inne i anakondaen spiser Bulle litt av prompepulveret, og dette gjør at anakondaen flyr langt ut på vannet, mens Bulle prøver å få opp et veldig tungt kumlokk. Det blir litt for tungt for Bulle, men heldigvis finner han sprengstoffet som skal brukes på 17.mai. Han setter fyr på kruttet, sprenger kumlokket og kommer seg ut.

Kumlokket havner i hodene på Trym og Truls Thrane, noe som gjorde at de ikke kunne spille i korpset på 17. Mai. Bulle og Lise spilte derfor i korpset på 17.mai.

På sykehuset tilstår Trym og Truls ovenfor politiet at det er dem og faren deres som har stjålet hos Doktor Proktor.  På 17.Mai slipper doktor proktor ut av fengselet, samtidig som det blir en stor biljakt etter herr Thrane.

Siden sprengstoffet til kongesalutten er borte, bruker doktor proktor prompepulveret istede. Syv menn i uniform står med baken vendt ut mot Oslofjorden mens de promper høyt og lenge.

Boken avslutter med at doktor proktor reiser til Paris på motorsykkel f for å finne sin kjære Juliette Margarin.

Jeg tror boken er veldig morsom for barn i mange aldre. Den har morsomme bilder, og ikke minst en morsom historie. Jeg tror boken kan egne seg for høytlesning i småskolen og mellomtrinnet, og egenlesning på mellomtrinnet.

Tonje Glimmerdal

Boken er skrevet av Maria Parr, og ble gitt ut i 2009.

Boken handler om den ni år gamle Tonje Glimmerdal som bor med sin mor og far. Moren er mye bortreist da hun jobber som havforsker på Grønland.

I Glimmerdalen bort det kun ett barn, nemlig Tonje Glimmerdal. Det virker som hun trives med dette, og har det godt i Glimmerdalen. Hennes beste venn er gudfaren hennes Gunnvald som er 74 år. Disse to finner på mye gøy sammen, og trives i hverandres selskap. De lager rattkjelker som de tester ut. Og deres motto er; fart og selvtillit. Dette hører vi flere ganger i boken. Forholdet mellom Tonje og Gunnvald er sterkt, og ingen av de vet hvordan de skulle klart deg uten hverandre.

Litt nedenfor gården til Tonje ligger Hagen helsecamping, noe som ikke er veldig populært hvis vi spør Tonje. Klaus Hagen som driver stedet liker ikke barn, han syns rett og slett at de bråker for mye. Derfor er det forbudt å ha med barn på campingplassen. Dette bryr ikke Tonje seg veldig om, og hun synger ekstra høyt når hun farer forbi campingplassen.

En dag ser Tonje at det er barn på campingplassen og havner i slåsskamp med en av gutta. Det er tre barn, to gutter og en liten jente. Tonje blir etter hvert venn med dem, men plutselig en dag er barna dratt hjem igjen.

Gunnvald får et brev, og forteller Tonje at det er en bekjent av han som er død. Dette viser seg å være moren til datteren hans. Moren tok med seg datteren til Tyskland for tretti år siden, og Gunnvald har ikke tatt kontakt med datteren etter denne hendelsen.

Gunnvald blir utsatt for en ulykke da han snubler i en kjele og havner på sykehus. Han er ikke sikker på om han vil overleve operasjonen, og får derfor Tonje til å sende et brev for han. Dette blir sendt til datteren, og det er slik Heidi kommer inn i fortellingen.

Heidi vil selge gården til Klaus Hagen, da hun ikke virker interessert i gården eller faren sin. Dette er noe Tonje er sterkt imot, og prøver alt for å unngå dette. Tonje likte ikke Heidi med en gang hun kom, hun var et stort menneske, og oppførte seg ufint. Men etter hvert i boken blir Tonje glad i Heidi, og blir veldig lei seg når hun finner ut at Heidi har dratt.

På ti års dagen til Tonje skal det være fest i Glimmerdalen etter besøk i kirken. Gunnvald spiller fele i gudstjenesten, og plutselig dukker Heidi opp, og spiller med han. Slik møtes Heidi og Gunnvald etter tretti år. Ole(et av barna fra campingplassen) kommer løpende til kirken etter gudstjenesten. Han forteller at Heidi skal selge gården til Gunnvald. Dette viser seg å være feil, og at det er Heidi som har kjøpt helsecampingen. Hun lover at bråkete barn skal få komme dit.

Jeg syns dette var en veldig koselig bok. Den viser at man ikke trenger å være på samme alder for å ha det gøy sammen. Tonje er en jente med en spesielt stor selvtillit, og trives godt blant voksne mennesker. Hun kan minne meg litt om Pippi.

Jeg må si at starten av boken var veldig bra, da den forteller hvor langt borte Glimmerdalen faktisk ligger. Innledningen tar leseren med seg til Glimmerdalen.

Boken vil jeg absolutt anbefale folk å lese. Jeg tror den egner seg godt til høytlesning i 6-7.klasse, men også en bok elevene kan lese selv. Den inneholder spenning, latter, glede, tårer og ikke minst naturen som Tonje er veldig glad i.

Badedrakten

Boken er skrevet av Åsa Storck, og ble gitt ut i 2004.

Boken handler om jentungen Faduma som kommer fra Somalia.

Hver fredag har klassen hennes svømming og de får beskjed om å ta med seg badetøy på fredagene.

Den første fredagen det er svømming må Faduma være hjemme. Moren hennes vil nemlig ikke at datteren skal være med i svømmehallen. De neste fredagene har læreren fått henne med i svømmehallen, men hun sitter bare på kanten med klær.

Faduma har egentlig veldig lyst til å bade, men hun får ikke lov. Moren syns det er veldig rart at gutter og jenter bader i samme basseng. Slik gjør de ikke i Somalia.

En dag klassen er på svømming finner Faduma en badedrakt som hun prøver. Svømmelæreren skjønner at jenta har veldig lyst til å bade, men at hun ikke får lov. Hun gir Faduma en lapp som hun får beskjed om å gi til moren sin. På denne står det at de kan komme på svømming på lørdager, da det bare er jenter der.

Faduma gir lappen til moren, men er usikker på om hun vil godta det. Når lørdagen kommer drar moren og Faduma til svømmehallen og hun får endelig prøve seg i bassenget. Moren tørr ikke, men det virker som hun har litt lyst.

Faduma bader lenge og når de går hjem sier moren at de kan gjøre dette ofte, men at hun ikke får lov til å bade med klassen. Faduma er interessert i å fortsette med svømmingen på lørdager. Til slutt forteller moren drømmen sin om å sykle. Dette forblir en hemmelighet mellom mor og datter.

Jeg likte denne boken godt. Den viser at folk fra forskjellige religioner/kulturer har forskjellige normer og regler for hva som er greit og ikke. Dette er det kanskje ikke alle barn som er klar over. Jeg mener at det er viktig og respekter andre menneskers valg, og dette kommer frem i boken.

Jeg tror boken passer for 2-4 klasse. Den er lett å lese, og har flere bilder som illustrerer handlingen i boken.

Snill

Boken er skrevet av Gro Dahle og Svein Nyhus, og ble gitt ut i 2002.

Boken handler om en liten jente som heter Lussi som bor med sin mor og far. Hun er en snill jente som gjør absolutt alt riktig. Hun bruker ikke stygge ord, prater aldri uten at hun har fått beskjed, og hun piller ikke nese. Hun er alltid ren og pen, går alltid i fine klær og har helt kritt hvite tenner som glitrer.  

Folk slutter å legge merke til at Lussi er der, og en dag forsvinner hun inn i veggen. Først når hun blir borte legger menneskene rundt henne merke til at hun er borte. Lussi prøver å få oppmerksomhet, men klarer ikke få ut noen ord av munnen sin.  

Til slutt setter Lussi i gang et stort og høyt brøl, og kommer seg ut av veggen med mange andre jenter, og oldemoren sin.

Når Lussi er kommet ut av veggen har hun blitt en helt annen jente. Hun virker mer fornøyd, og kan gjøre hva hun vil uten å tenke på at hun må være «perfekt». Dette kan man se tydelig på den siste siden i boken hvor hun står med fingeren inni nesa.

Jeg tror boken handler om at det er viktig å bli hørt, og få slippe ut de tankene og sinne som er inni en. Dette trenger jo ikke alltid være like lett, når man alltid fremstår så eksemplarisk som Lussi. Alle må få slippe ut det de har inni seg uansett hvordan menneske man er.

Boken kan passe for de minste barna på skolen, den er lett å lese og ikke mye tekst. Egner seg kanskje ikke så godt til høytlesning. Boken kan være litt vanskelig å forstå for små barn, men jeg tror de vil få med seg at de «perfekte» barna også kan ha mye sinne inni seg.

Dustefjerten og den store sommarferieturen

Boken er skrevet av Rune Belsvik, og ble gitt ut i 2003.

Boken handler om innbyggerne i landet ved en bekk som skal på sommerferietur. Innbyggerne er: Dustefjerten, Andungen, Oktava, Bollefisen, Kavringreven og holesnusken.

Det er blitt sommerferie, og gjengen planlegger en sommerferietur selv om ingen er spesielt interesserte i å reise bort. Dustefjerten pakker, andungen gleder seg til og ikke kjede seg mer. Kavringreven vil dra til fjells, mens Oktava vil dra ned til bekken. Bollefisen vil ikke være med på fortellingen i det hele tatt, helt til han finner ut at han vil dra til utlandet for å bli kjent.

Etter mye om og men har de kommet seg av sted til et sted de aldri har vært før. Når de kommer til skråningen bak huset til Oktava, stopper de der. Det begynner å regne, og de slår leir der. Hele ferien tilbringer de i «sommerskråningen», helt til maten er spist opp og de må dra hjem.

 Oktava har laget tre regler som skal gjelde for turen.

1. vi skal være i godt humør
2. vi skal kose oss
3. vi skal være snille med hverandre

I løpet av turen klarer de å bryte alle disse reglene flere ganger, og Oktava må ofte minne alle på dem.

Holesnusken som egentlig hadde bestemt seg for ikke å dra på noe sommerferietur drar likevel alene. Han koser seg i skogen, og kan slå seg løs. Han møter etter hvert de andre som er på tur, og de finner på flere leker sammen. Andungen sklir nedover bakken, og letter fra bakken. Dette gjør han veldig usikker, og han er ikke sikker på om han tørr å fortelle det til noen. Bollefisen blir sjau på leken til holesnusken, og vil lage en enda mer spennende lek som alle vil like. Dette går ikke etter planen, og bollefisen blir lei seg.

I boken møter vi de forskjellige figurene, og deres tanker om seg selv i forhold til andre.

Det virker som noen av dem ikke er spesielt fornøyd med seg selv. Holesnusken er mest opptatt av veden sin, og at folk skal se hvor flink han er til å jobbe. Bollefisen tror at ingen liker han, og han syns synd på seg selv.

Jeg syns boken er litt kjedelig, men den er sikkert mer morsom for barn. Det er jo barn den er ment for! Jeg tror boken kan passe for de minste elevene 1-4 klasse. Boken er ganske lang, så jeg tror den egner seg best til høytlesning.   

Heidi

Boken er skrevet av Johanna Spyri, og ble gitt ut i 2004. Det var mange forskjellige utgaver av denne boken, jeg valgte boken til høytlesning.

 Boken handler om Heidi som har vokst opp uten foreldrene sine. Hun har bodd hos tanten Dete. Vi møter Heidi når hun er på vei til bestefaren, da han skal ta over ansvaret for henne. Bestefaren bor på fjellet, og han er kjent for å være en lukket, sint og ensom mann. Men nå som han skal ta seg av Heidi blir han snill og koselig.

Heidi har det veldig bra i fjellet hos bestefaren, og hun leker stadig med gjetergutten Peter, og hans geiter i tillegg til Peters snille bestemor. Bestemoren har et dårlig hus, og Heidi får bestefaren sin til å fikse på huset slik at de fikk sove ordentlig om natten.

Heidi og Peter er ute hver dag hele sommeren, de leker med geitene og koser seg sammen. Når vinteren kommer får de ikke lov til å være ute, så begge gleder seg bare til sommeren skal komme.

Etter noen år kommer tanten Dete tilbake for å hente Heidi. Hun skal ta henne med til et fint hjem i Frankfurt der hun jobber. Heidi har ikke lyst, men blir med likevel. Der skal hun være sammen med 12 år gamle Klara, som sitter i rullestol. Moren hennes er død, og faren er ute på reise store deler av tiden. Frøken Rattenmeier er den strenge damen som har ansvaret for Klara når faren er borte. Farmoren til Klara er en koselig dame, og Heidi blir tatt godt imot av henne.

Klara syns Heidi er en morsom jente når hun finner på mye tull, det syns derimot ikke Frøken Rattenmeier som kjefter og klager på henne. Heidi forteller mange morsomme historier om blant annet geitene, og hun lurer med seg noen kattunger inn slik at Klara skal få kose med dem.

Heidi lengter tilbake til bestefaren og fjellene. Hun blir syk, og det blir bestemt at hun skal sendes tilbake. Alle blir kjempe glade for å se henne når hun kommer tilbake, og hun og bestefaren flytter ned til bygda. På slutten av boken får Heidi et brev fra Klara i Frankfurt. Der skriver hun at hun savner henne, og at hun skal komme på besøk i fjellene.

Boken viser at folk har forskjellige oppfatninger av hva som er vakkert, og hvor de trives best. Det er ikke nødvendigvis de som har mye penger og et flott hus som har det best. I den tiden vi lever i nå, kan det være viktig å vise barn. I tillegg tar boken opp temaer som lengsel og vennskap. Jeg syns boken egner seg godt til høytlesning, kanskje mest i 4-5. klasse.

Sommerengel

Boken er skrevet av Anniken Bjørnes, og ble gitt ut i 2010.

Boken handler om den 12 år gamle jenta Gabriella og hennes far. Moren døde av kreft, og Gabriella lever så å si alene etter morens død, da faren hennes er helt fraværende. Gabriella blir den voksne i familien deres, og føler et ansvar for å ta hånd om faren slik at han skal komme seg videre i livet, slik Gabriella prøver på hele tiden.

Når hun kommer hjem fra skolen virker ikke faren interessert i hennes liv lenger, og hun håper han snart skal bli den vanlige pappaen hennes igjen. Rett før skoleferien får Gabriella en bok som hun skal samle pressede blomster i. Læreren tenkte at det ville være fint for henne å ha noe å gjøre i sommerferien.

Etter en stund får endelig Gabriella med seg faren ut på hytten deres, der de har tilbrakt de siste somrene. Mens faren ikke gjør stort annet enn å holde rundt en rød badeball i starten av ferien, får Gabriella øye på en hvit sommerfugl. Denne sommerfuglen følger henne gjennom skogen, hvor hun kommer til et fantastisk sted. Sommerfuglen tar henne også med til et skummelt hus, hvor hun møter en blind dame som viser henne alle sommerenglene i hagen hennes.

Dagene går, Gabriella har enda ikke fortalt pappa om stedet. Dagene hennes består av å plukke blomster til «blomsterboken» hennes, å gå turer til skogen med sommerfuglen.

Når hun skal legge seg en kveld finner hun en bok som moren har pakket inn til henne. Her har hun skrevet til henne, og sagt at hun kan bruke de tomme sidene til å skrive sine egne historier. Hun skriver om det hun har opplevd i skolen, og lager en fortelling ut av dette.

Faren blir etter hvert mer til stede, da han har begynt å lese igjen, slik han elsket å gjøre før morens død. Etter en stund leser han også Gabriellas historie, og hun forteller han etter hvert om stedet i skogen. En dag blir faren også med inn i skogen, og får se det fantastiske drømmestedet.

Etter denne turen slipper de luften ut av den røde badeballen som moren hadde blåst opp, og livene deres blir mer normale igjen. Faren begynner å bli en ordentlig pappa igjen, noe Gabriella er veldig glad for.

Dette syns jeg var en utrolig fin, trist og koselig bok. Den viser klart at mennesker har forskjellige måter å takle en sorg på. Boken viser også hvor mye en lærer kan ha å si for en elev når hjemmet «svikter». Jeg tror også den kan være fin for barn og unge, da de kanskje har vært i samme situasjon, eller kjenner noen som har det.

Boken har til tider litt vanskelig språk, og man må noen ganger lese mellom linjene. Jeg tror boken passer best for 6-8. klassinger. Hvis yngre skulle lest den ville jeg kanskje hatt den som høytlesning.

Man må være litt forsiktig hvis man velger en slik bok til høytlesning, med tanke på at det kan være flere av elevene som er midt i en sorg, har opplevd den, eller venter den.

Parvana

Boken er skrevet av Deborah Ellis, og ble gitt ut i 2004.

Boken handler om jenta Parvana på 11 år, som bor i Kabul. Afghanistan er styrt av Taliban, og familien sliter økonomisk. De bodde i et fint hus tidligere, men ettersom bombene har ødelagt de forskjellige husene de har bodd i har de mistet mer og mer av eiendelene deres. Taliban har innført flere regler som går sterkt utover familien. Kvinner har blant annet ikke lov til å bevege seg utenfor døren uten mannen sin, og vinduene skal være sortmalt. Faren i familien jobber på markedet med å lese/skrive brev for befolkningen. En dag kommer Taliban inn i huset til familien, og tar faren med seg til fengselet.

Parvana forsøker å ta seg en tur på markedet for å kjøpe mat, da hun blir oppdaget av Taliban. En dame ved navn Weera tar henne med seg til Parvanas familie og flytter inn. Hun foreslår at Parvana skal kle seg ut som en gutt.  

Familien begynner å slite økonomisk, da ingen av dem får lov til å bevege seg utenfor døren. Parvana pleide å være med faren sin på arbeid og tok derfor på seg oppgaven å tjene penger til familien. Hun klipper håret sitt og kler seg ut i gutteklær. Parvana tjener penger, men ikke like mye som faren hadde gjort. Hun møter en venninne, og de fant ut at de skulle begynne å selge ting fra brett. For å få penger til disse brettene må de grave opp knokler slik at de får råd.

Søsteren Nooria skal dra til Mazar for å bli giftet bort, og ta en lærerutdannelse. Nooria, lillesøsteren, lillebroren og moren drar dit med henne, mens Parvana og Weera blir værende igjen i Kabul. Faren blir etter en stund løslatt, og kommer hjem til Parvana. Når de får høre at Mazar har blitt kapret av Taliban bli de veldig engstelige. Fortsettelsen finnes i neste bok Parvanas reise.

Jeg syns det er en veldig spennende og bra bok, spesielt for meg som er oppvokst i trygge Norge. Å få et innblikk i hvordan mennesker har det andre steder er utrolig interessant, men også trist. Jeg syns boken viser hvor godt vi egentlig har det her i Norge, og jeg tror boken kan være med på å vise barn/ungdom at de skal sette pris på slik vi har det her.

Jeg mener boken passer best for de eldste barna på skolen, altså 6-7 klassinger.  

Garmanns sommer

Boken er skrevet av Stian Hole og ble gitt ut i 2006.

I boken møter i Garmann som snart er ferdig med sommerferien, og skal begynne i første klasse. Tantene hans har kommet på besøk og alle tre har forskjellige sykdommer. Garmann gruer seg veldig til å begynne på skolen blant annet fordi han ikke har mistet noen tenner enda. Det er nemlig noen jenter i klassen hans som allerede har mistet tenner, men uansett hvor mye han prøver, blir ingen av tennene hans løse. Han spør alle tantene, moren og faren hva de gruer seg til. Den ene tanten gruer seg til hun må begynne med rullator, den andre tanten gruer seg til å dø, den tredje tanten gruer seg til den lange vinteren. Faren gruer seg til å reise fra mamma og Garmann, og moren gruer seg til Garmann skal krysse veien med alle bilene.

Illustrasjonene i boken er ganske morsomme. De viser akkurat det Garmann tenker når han spør alle hva de gruer seg til. Det viser også hva han tenker om alle menneskene rundt, han og det de voksne snakker om. For eksempel når tante Borghild spør om han har sommerfugler i magen. Da lurer han veldig på hvordan sommerfuglene kommer seg inn i magen, og vi kan se et røntgen bilde av magen med sommerfugler i.

Jeg syns boken er morsom, spesielt de illustrasjonene som er brukt. Det viser godt hvordan han tenker. Denne boken tror jeg kan passe på småskolen. Kanskje med en gang de har startet, eller for skolebarna i barnehagen? Det er sikker mange andre enn Garmann som er spent og gruer seg litt til å starte i første klasse. Jeg tror mange barn vil kjenne seg igjen, kanskje det er akkurat sånn de ser for seg forskjellige ting også?

Sinna mann

Boken er skrevet av Gro Dahle og Svein Nyhus, og den ble gitt ut i 2003.

Boken handler om en liten gutt ved navn Boj, som bor sammen med moren og faren sin. Inni pappaen til Boj bor det en sinna mann som kan komme frem når som helst. Dette gjør at Boj hele tiden er redd for at han skal gjøre noe feil som å søle melk, eller bare si noe feil. Boj tror også at det hans skyld, og unnskylder seg hele tiden. Er det jeg som har gjort noe galt? Når sinna mannen i pappaen kommer frem er det skummelt å være Boj og mamma. Boj vil vekk fra huset når pappa er sinna mann, men mammaen sier nei. Det at pappaen er sinna mann må være hemmelig sier mammaen, vi har det så fint, så fint. Til slutt velger Boj å sende et klagebrev til kongen, og kongen ordner opp. Han tar med seg pappaen for å lære han hvordan sinna mannen ikke skal komme frem igjen. Boken har en happy ending, familien blir lykkelig.

Jeg mener at denne boken ikke burde bli kalt en barnebok da den kan ødelegge barns opplevelse av verden. Den er helt forferdelig, og barn som ikke har vært borti slikt før må bli veldig redde og usikre. I tillegg er bildene i boken veldig skumle, og sier mye av det som skjer. Boken kan kanskje være fin i arbeid med barn som har blitt utsatt for vold i hjemmet.

Jeg ville ikke brukt denne boken i en vanlig klasse, og jeg ville heller ikke anbefalt den til noen. Er barn virkelig nødt til å vite hvor forferdelige mennesker kan være?

Selv om jeg ikke ville brukt denne boken i undervisningen er det fortsatt et veldig viktig tema i boken. Det er mange barn og voksne som blir utsatt for vold i hjemme, og i boken kommer det frem typiske tegn. Moren vil holde dette hemmelig, og hun later som alt er så fint og flott. Hvordan skal de klare seg uten faren? Det er mange barn som har det slik, uten at vi kanskje ser det? Så det kan jo være lurt for lærere og andre yrkesgrupper som jobber med barn å lese denne boken?

Jeg syns dette er et alt for spennende tema, og må slutte å skrive før det går for lang. Det er utrolig mye å si!

Til slutt må jeg bare si at jeg mener barn skal få tro at verden er nydelig og problemfri så lenge som mulig, helt til selv velger å finne ut at den kanskje ikke er så perfekt. Så å prakke denne boken på elever ville jeg aldri gjort!

Mine to oldemødre

Boken er skrevet av Lisa Aisato N’jie Solberg og er gitt ut i 2008.

Boken handler om en liten jente som har en oldemor fra Norge og en fra Gambia. Oldemoren i Norge kan hun sitte på fange til, og hun har vært der siden jentungen ble født. Den andre oldemoren hennes har hun aldri møtt eller snakket med, bare sett et bilde av henne som henger på veggen hjemme. En dag kommer faren hjem fra en reise til Gambia, og har med seg en gave til jenta fra oldemoren. Det er gul konkylie. Fra denne konkylien kan hun høre havet i Gambia bruse. En dag ringer telefonen, og jenta tar opp røret. Hun hører en gammel stemme, men skjønner ikke hva denne personen sier. Jenta skjønner likevel at damen er blid og glad. Faren til jentungen forteller at det er oldemor fra Gambia hun snakker med, og faren oversetter. En kveld før jenta skal legge seg ringer telefonen, og hun skjønte med en gang at det var noe galt. Moren forteller at oldemor i Gambia er død. Jentungen besøkte den norske oldemoren sin oftere etter dette, og oldemoren ble mindre og mindre, mens jentungen vokste og ble større. En stund etter døde også den norsk den norske oldemoren. Etter dette tenkte jenta at oldemødrene satt sammen og snakket om havet mens de drakk te.

Jeg vil si at boken handler om å knytte bånd med de som står deg nær(familien) uansett om de bor rett i nærheten eller langt unna. Og enten de er norske eller kommer fra Gambia. Via den konkylien jenta har fått binder hun familien sammen. Jentungen får en slags tilknytning til sin oldemor i Gambia, og den norske oldemoren tenker tilbake til sine yngre dager på sjøen når hun hører brusingen fra havet.

Boken passer kanskje best på småskolen. Kanskje høytlesning for de aller minste, kanskje de kan male/tegne det de tenker om boken mens den blir lest høyt i klassen.

Grammatikken så langt - fagblogg innlegg..

Grammatikken så langt

I undervisningen så langt har vi vært innom temaene

-          Fonologi

-          Morfologi

-          Fraser

-          Ordklasser

Fonologi – lydlære

Fonologien prøver å beskrive et talespråk ved hjelp av det minste antall lydenheter som trengs for å skille ordene i et talespråk fra hverandre. ( se ark med forskjellige tegn).

Tonem- hvor ligger trykket hen? På norsk ligger nesten alltid trykket på første stavelse. Vi endrer intonasjonen etter hva formålet vårt er. Skal vi fortelle, spørre eller kommandere? Når man skal bruke dette skriftlig, bruker man ofte spørsmålstegn eller utropstegn.

Forskjell i uttalen av ord med samme fonem uten å endre trykket:

-          Bønder            - bønner

-          Vannet           - Vanne

-          Endene            - endene

Assimilasjon  - mange sier homball fordi m ligger nærmere enn n. Jo fortere man snakker jo mer assimilasjon bruker man.

Elisjon – man korter ned ord -> er ikke -> ekke.

Morfologi – ordlære

1)      Vi har leksikalske morfemer, dette er ord man kan finne i ordboken. Det er ordet som står igjen etter man har fjernet bøynings og avledningsmorfemene.

2)      Grammatiske morfemer, markerer bøyningen av et leksikalsk morfem. Legges til på slutten av ordet.

3)      Avledningsmorfemer, endrer det leksikalske morfemets betydning. Prefikser(i starten av ordet). Suffiks(inni eller på slutten).

Sammensetninger -> det er en kombinasjon av to eller flere leksikalske morfemer.

Fraser

-          en frase er en gruppe ord innenfor en setning, som fungerer som et setningsledd eller del av et setningsledd.

1)      Sideordningsfraser – to eller flere likeverdige ord bundet sammen av enn konjunksjon(og, men eller).  Eks: Per og Ola reiste hjem.

2)      Underordningsfraser – to eller flere ord hvor den ene er viktigst. Og det andre utfyller. Lille Per reiste hjem. Per er overledd, og lille er underledd. Vi kan stryke lille, men ikke Per.  De forskjellige underordningsfrasene har navn etter overleddets ordklasse. Verb kan strykes!!!

Ordklasser

1)      Verb – å jobbe, jobber, jobbet, har jobbet. (svake: har flerstavet preteritum: hopp-et, bruk-te. Sterk: har enstavet preteritum: stikke-stakk, se-så).

2)      Adjektiv – varm, varmere, varmest

3)      Substantiv – Hankjønn: en pult, pulten, pulter, pultene. Hunkjønn: ei bygd, bygda, bygder, bygdene. Intetkjønn: et hus, huset, hus, husene.

4)      Pronomen – jeg, meg, du, deg, de, dem, dere. Spørrepronomen: hvem, hva. Ubestemt pronomen: man, en.

5)      Adverb- Tidsadverb: sent, tidlig, nå, da, ofte++, stedsadverb: ut, inn, nå, hvor ++. Måtesadverb: bra, fort, ille(adverb som kan gradbøyes.)

6)      Preposisjoner- angir sted og tid. Over, på, om, under, omkring.

7)      Interjeksjoner- ropeord, som hei, mjau, jippi, ja, faen.

8)      Konjunksjon- bindeord. Og, både, men, eller, for, så.

9)      Subjunksjon- at, hvis, om, da, dersom.

10)   Determativ- omfatter artikkel, pronomen, og tallord.  

Alt dette trenger jeg mer øving på. Blir spennende å se hvordan jeg ligger an når vi får svar på den første grammatikk oppgaven!:)

Kurt blir grusom

Boken er skrevet av Erlend Loe og ble gitt ut første gang i 1995.

Boken handler om en familie på fem stk. Pappaen Kurt, Moren Anne- Lise, sønnen lille- Kurt, tykke Helena og Bud.  Kurt jobber som truckfører, og moren er arkitekt.

Kurt er veldig opptatt av den gule trucken sin, han bruker den til å kjøre lille Bud i barnehagen, og han bruker den på jobben. Kurt jobber på kaien og flytter esker. En dag ser han noe blått og rødt borte på kaia, og han går bort. Der ligger det en mann og sover, han våkner plutselig og går rett ut i vannet. Kurt redder han, og som belønning får han en stor diamant som han selger for femti millioner. Familien er redd for at han skal bli grusom når han får så mye penger. I starten går det fint, men etter hvert blir han mer og mer gal. Han vil stille til valg som statsminister, og når han taper dette valget med kun en stemme(sin egen) blir han rasende. Han kjører rund og ødelegger veier, bygninger og mye mer. Til slutt blir han stoppet av politiet, og må være en natt i fengsel. I rettsaken dagen etter får han valget mellom å sitte i fengsel, eller betale førti millioner, da velger han pengene. Alt går tilbake til det normale igjen dagen etter. 

Budskapet i boken handler om at penger ikke nødvendigvis gjør det lykkeligere eller gir deg større makt. Tvert imot, det kan gå riktig ille når man får så mye penger. Jeg syns boken kan være viktig til læring for barn i den tiden vi lever i, hvor det er mye fokus på materielle ting. Til syvende og sist er det familie og venner som er det viktigste.

Selv om boken er en barnebok, tror jeg det er flere enn bare barn som hadde hatt godt av å lese den! Det er en morsom bok, men allikevel med et seriøst tema i grunnen.

Morsom ;)  

Brødrene Løvehjerte

Boken er skrevet av Astrid Lindgren og ble gitt ut i 1973.

Boken handler om Jonatan og Karl Løvehjerte. Karl eller kavring som Jonatan kaller han er dødssyk, og er redd for å dø. Jonatan forteller han at han ikke trenger å være redd, for når han dør kommer han til et vakkert sted hvor alt er fint og flott, nemlig Nangijala. Det oppstår en brann i blokken de bor, og Jonatan dør når han hopper ut av vinduet. Noen uker senere dør Karl av sykdommen, og de møtes i Nangijala. De storkoser seg i kirsebærdalen der de bor, og aner fred og ingen fare. Men i nabodalen, klungerdalen er ikke alt bare bra. En mann ved navn Tengel har tatt over styringen der, og alle som bor der må adlyde hans ordre. Orvar har kjempet mot Tengel, og har blitt tatt til fange. Det er ingen som tørr å gå til kamp mot Tengel, da han har en stor drage, Katla. Vi følger reisen til Jonatan og Karl, gjennom Klungerdalen for å redde folket fra Tengel. Etter en lang reise klarer de endelig å vinne over Tengel, med god hjelp fra Mattias, Sofia og Hubert. Klungerdalen blir endelig fri, og Orvar er sluppet løs! Etter kampen mot Katla er Jonatan så skadet at han kommer til å dø. Jonatan og Karl hopper utfor et fjell, og kommer til Nangilima. Det er dit man kommer når man har dødd i Nangijala.

 Jeg syns boken var veldig god, og den egner seg til å ha som høytlesning i en 3-5 klasse kanskje? Jeg tror ikke den egner seg godt til yngre elever, da det er en del kamper som ender i døden for mange. Det er ganske mye tekst, så den egner seg best til høytlesning syns jeg.

Temaet døden kan være vanskelig for mange å snakke om, og mange er usikre på hva som skjer etter døden, hvis det skjer noe? Jeg syns boken er veldig fin, da den viser at de som dør kommer til et fint og spennende sted. Det kan kanskje hjelpe mange barn gjennom en eventuell sorg? I tillegg viser den søskenkjærlighet på en god måte. Selv om det er mange fine og koselige stunder i boken er det fortsatt mye spenning, slik at boken ikke blir kjedelig.  

Veldig koselig bok ;)

Gummi Tarzan

Boken er skrevet av den danske forfatteren Ole Lund Kirkegaard i 1975, og den ble oversatt til norsk i 1978.

Boken handler om en Ivan Olsen, som blir utsatt for mobbing av faren sin, de store guttene på skolen, og ikke minst gymlæreren sin. Han fikk ofte bank og buksevann av de store guttene på skolen, og moren var ikke veldig blid når han kom hjem med møkkete og klissete klær hver dag. Han prøver seg på forskjellige aktiviteter, blant annet fotball, sykling, spytting og plystring. Han mestrer ingen av delene, og han er verken god i matte, gym eller norsk på skolen. Faren hans begynner å kalle han for gummi tarzan, noe som de store guttene på skolen får med seg, og dette blir hans nye kallenavn. En dag møter Ivan en heks som sier hun kan oppfylle ett ønske for han. Han vil at alle ønskene hans skal bli oppfylt, og dette får han for en dag. Han tar hevn på de som har mobbet han, og viser at han også kan, men etter den ene dagen er alt som før igjen.

Bokens tema er mobbing, noe som er veldig sentralt i dagens samfunn. Jeg mener at boken kan passe for mange aldre. Boken kan brukes til arbeid mot mobbing. Den viser hvor ille det kan være å bli mobbet, og at livet til de som blir mobbet ikke alltid er like lett. Boken kan være morsom for mange, og det kan være en fin bok å bruke i undervisningen.

Ps: tegningene i boken er veldig morsomme! De illustrerer hvordan de aktuelle personene ser ut.

Akademisk skriving

Akademisk skriving var mye mer omfattende enn det jeg hadde sett for meg. Det var veldig mange regler, og mye å passe på!
På videregående kunne vi så og si skrive hvordan vi ville, og det var bare noen få lærere som krevde kildehenvisninger på slutten av oppgaven.
Bortsett fra et lite kjennskap til kjennskap til kildehenvisninger var jeg ikke klar over alt det andre som skal være med i en akademisk tekst.
Det å være kildekritisk er noe jeg ikke har tenkt veldig mye på tidligere, men det er jo ganske viktig!
Når jeg skriver de første oppgavene på skolen kommer jeg nok til å gå tilbake til alle huskereglene en del, men jeg tror at det vil gå av seg selv når jeg får litt erfaring med akademisk skriving.
Det er hvertfall lov å håpe ;)

Første innlegg

Ja da prøver jeg igjen, første bloggen fikk jeg beskjed om at var slettet når jeg skulle inn på den nå i kveld! Nice