Sinna mann

Boken er skrevet av Gro Dahle og Svein Nyhus, og den ble gitt ut i 2003.

Boken handler om en liten gutt ved navn Boj, som bor sammen med moren og faren sin. Inni pappaen til Boj bor det en sinna mann som kan komme frem når som helst. Dette gjør at Boj hele tiden er redd for at han skal gjøre noe feil som å søle melk, eller bare si noe feil. Boj tror også at det hans skyld, og unnskylder seg hele tiden. Er det jeg som har gjort noe galt? Når sinna mannen i pappaen kommer frem er det skummelt å være Boj og mamma. Boj vil vekk fra huset når pappa er sinna mann, men mammaen sier nei. Det at pappaen er sinna mann må være hemmelig sier mammaen, vi har det så fint, så fint. Til slutt velger Boj å sende et klagebrev til kongen, og kongen ordner opp. Han tar med seg pappaen for å lære han hvordan sinna mannen ikke skal komme frem igjen. Boken har en happy ending, familien blir lykkelig.

Jeg mener at denne boken ikke burde bli kalt en barnebok da den kan ødelegge barns opplevelse av verden. Den er helt forferdelig, og barn som ikke har vært borti slikt før må bli veldig redde og usikre. I tillegg er bildene i boken veldig skumle, og sier mye av det som skjer. Boken kan kanskje være fin i arbeid med barn som har blitt utsatt for vold i hjemmet.

Jeg ville ikke brukt denne boken i en vanlig klasse, og jeg ville heller ikke anbefalt den til noen. Er barn virkelig nødt til å vite hvor forferdelige mennesker kan være?

Selv om jeg ikke ville brukt denne boken i undervisningen er det fortsatt et veldig viktig tema i boken. Det er mange barn og voksne som blir utsatt for vold i hjemme, og i boken kommer det frem typiske tegn. Moren vil holde dette hemmelig, og hun later som alt er så fint og flott. Hvordan skal de klare seg uten faren? Det er mange barn som har det slik, uten at vi kanskje ser det? Så det kan jo være lurt for lærere og andre yrkesgrupper som jobber med barn å lese denne boken?

Jeg syns dette er et alt for spennende tema, og må slutte å skrive før det går for lang. Det er utrolig mye å si!

Til slutt må jeg bare si at jeg mener barn skal få tro at verden er nydelig og problemfri så lenge som mulig, helt til selv velger å finne ut at den kanskje ikke er så perfekt. Så å prakke denne boken på elever ville jeg aldri gjort!