Grammatikken så langt
I undervisningen så langt har vi vært innom temaene
-
Fonologi
-
Morfologi
-
Fraser
-
Ordklasser
Fonologi – lydlære
Fonologien prøver å beskrive et talespråk ved hjelp av det
minste antall lydenheter som trengs for å skille ordene i et talespråk fra
hverandre. ( se ark med forskjellige tegn).
Tonem- hvor ligger trykket hen? På norsk ligger nesten
alltid trykket på første stavelse. Vi endrer intonasjonen etter hva formålet
vårt er. Skal vi fortelle, spørre eller kommandere? Når man skal bruke dette
skriftlig, bruker man ofte spørsmålstegn eller utropstegn.
Forskjell i uttalen av ord med samme fonem uten å endre
trykket:
-
Bønder - bønner
-
Vannet
- Vanne
-
Endene - endene
Assimilasjon - mange
sier homball fordi m ligger nærmere enn n. Jo fortere man snakker jo mer
assimilasjon bruker man.
Elisjon – man korter ned ord -> er ikke -> ekke.
Morfologi – ordlære
1)
Vi har leksikalske morfemer, dette er ord man
kan finne i ordboken. Det er ordet som står igjen etter man har fjernet
bøynings og avledningsmorfemene.
2)
Grammatiske morfemer, markerer bøyningen av et
leksikalsk morfem. Legges til på slutten av ordet.
3)
Avledningsmorfemer, endrer det leksikalske
morfemets betydning. Prefikser(i starten av ordet). Suffiks(inni eller på
slutten).
Sammensetninger -> det er en kombinasjon av to eller
flere leksikalske morfemer.
Fraser
-
en frase er en gruppe ord innenfor en setning,
som fungerer som et setningsledd eller del av et setningsledd.
1)
Sideordningsfraser – to eller flere likeverdige
ord bundet sammen av enn konjunksjon(og, men eller). Eks: Per og Ola reiste hjem.
2)
Underordningsfraser – to eller flere ord hvor
den ene er viktigst. Og det andre utfyller. Lille Per reiste hjem. Per er
overledd, og lille er underledd. Vi kan stryke lille, men ikke Per. De forskjellige underordningsfrasene har navn
etter overleddets ordklasse. Verb kan strykes!!!
Ordklasser
1)
Verb – å jobbe, jobber, jobbet, har jobbet. (svake:
har flerstavet preteritum: hopp-et, bruk-te. Sterk: har enstavet preteritum:
stikke-stakk, se-så).
2)
Adjektiv – varm, varmere, varmest
3)
Substantiv – Hankjønn: en pult, pulten, pulter,
pultene. Hunkjønn: ei bygd, bygda, bygder, bygdene. Intetkjønn: et hus, huset,
hus, husene.
4)
Pronomen – jeg, meg, du, deg, de, dem, dere. Spørrepronomen:
hvem, hva. Ubestemt pronomen: man, en.
5)
Adverb- Tidsadverb: sent, tidlig, nå, da,
ofte++, stedsadverb: ut, inn, nå, hvor ++. Måtesadverb: bra, fort, ille(adverb
som kan gradbøyes.)
6)
Preposisjoner- angir sted og tid. Over, på, om,
under, omkring.
7)
Interjeksjoner- ropeord, som hei, mjau, jippi,
ja, faen.
8)
Konjunksjon- bindeord. Og, både, men, eller,
for, så.
9)
Subjunksjon- at, hvis, om, da, dersom.
10)
Determativ- omfatter artikkel, pronomen, og
tallord.
Alt dette trenger jeg mer øving på. Blir spennende å se
hvordan jeg ligger an når vi får svar på den første grammatikk oppgaven!:)
Hei! Veldig bra oppsummert hva de ulike ordklassene er og mange gode eksempler. Trenger å pugge på disse jeg også, sånn at de sitter til eksamen!
SvarSlettHei! Dette var en lett og oversiktlig oppsummering av hva vi har gått gjennom de siste ukene. Bra!
SvarSlett