lørdag 22. september 2012

Grammatikken så langt - fagblogg innlegg..


Grammatikken så langt

I undervisningen så langt har vi vært innom temaene

-          Fonologi

-          Morfologi

-          Fraser

-          Ordklasser

Fonologi – lydlære

Fonologien prøver å beskrive et talespråk ved hjelp av det minste antall lydenheter som trengs for å skille ordene i et talespråk fra hverandre. ( se ark med forskjellige tegn).

Tonem- hvor ligger trykket hen? På norsk ligger nesten alltid trykket på første stavelse. Vi endrer intonasjonen etter hva formålet vårt er. Skal vi fortelle, spørre eller kommandere? Når man skal bruke dette skriftlig, bruker man ofte spørsmålstegn eller utropstegn.

Forskjell i uttalen av ord med samme fonem uten å endre trykket:

-          Bønder            - bønner

-          Vannet           - Vanne

-          Endene            - endene

Assimilasjon  - mange sier homball fordi m ligger nærmere enn n. Jo fortere man snakker jo mer assimilasjon bruker man.

Elisjon – man korter ned ord -> er ikke -> ekke.

Morfologi – ordlære

1)      Vi har leksikalske morfemer, dette er ord man kan finne i ordboken. Det er ordet som står igjen etter man har fjernet bøynings og avledningsmorfemene.

2)      Grammatiske morfemer, markerer bøyningen av et leksikalsk morfem. Legges til på slutten av ordet.

3)      Avledningsmorfemer, endrer det leksikalske morfemets betydning. Prefikser(i starten av ordet). Suffiks(inni eller på slutten).

Sammensetninger -> det er en kombinasjon av to eller flere leksikalske morfemer.

Fraser

-          en frase er en gruppe ord innenfor en setning, som fungerer som et setningsledd eller del av et setningsledd.

1)      Sideordningsfraser – to eller flere likeverdige ord bundet sammen av enn konjunksjon(og, men eller).  Eks: Per og Ola reiste hjem.

2)      Underordningsfraser – to eller flere ord hvor den ene er viktigst. Og det andre utfyller. Lille Per reiste hjem. Per er overledd, og lille er underledd. Vi kan stryke lille, men ikke Per.  De forskjellige underordningsfrasene har navn etter overleddets ordklasse. Verb kan strykes!!!

Ordklasser

1)      Verb – å jobbe, jobber, jobbet, har jobbet. (svake: har flerstavet preteritum: hopp-et, bruk-te. Sterk: har enstavet preteritum: stikke-stakk, se-så).

2)      Adjektiv – varm, varmere, varmest

3)      Substantiv – Hankjønn: en pult, pulten, pulter, pultene. Hunkjønn: ei bygd, bygda, bygder, bygdene. Intetkjønn: et hus, huset, hus, husene.

4)      Pronomen – jeg, meg, du, deg, de, dem, dere. Spørrepronomen: hvem, hva. Ubestemt pronomen: man, en.

5)      Adverb- Tidsadverb: sent, tidlig, nå, da, ofte++, stedsadverb: ut, inn, nå, hvor ++. Måtesadverb: bra, fort, ille(adverb som kan gradbøyes.)

6)      Preposisjoner- angir sted og tid. Over, på, om, under, omkring.

7)      Interjeksjoner- ropeord, som hei, mjau, jippi, ja, faen.

8)      Konjunksjon- bindeord. Og, både, men, eller, for, så.

9)      Subjunksjon- at, hvis, om, da, dersom.

10)   Determativ- omfatter artikkel, pronomen, og tallord.  

Alt dette trenger jeg mer øving på. Blir spennende å se hvordan jeg ligger an når vi får svar på den første grammatikk oppgaven!:)

2 kommentarer:

  1. Hei! Veldig bra oppsummert hva de ulike ordklassene er og mange gode eksempler. Trenger å pugge på disse jeg også, sånn at de sitter til eksamen!

    SvarSlett
  2. Hei! Dette var en lett og oversiktlig oppsummering av hva vi har gått gjennom de siste ukene. Bra!

    SvarSlett