Dustefjerten og den store sommarferieturen

Boken er skrevet av Rune Belsvik, og ble gitt ut i 2003.

Boken handler om innbyggerne i landet ved en bekk som skal på sommerferietur. Innbyggerne er: Dustefjerten, Andungen, Oktava, Bollefisen, Kavringreven og holesnusken.

Det er blitt sommerferie, og gjengen planlegger en sommerferietur selv om ingen er spesielt interesserte i å reise bort. Dustefjerten pakker, andungen gleder seg til og ikke kjede seg mer. Kavringreven vil dra til fjells, mens Oktava vil dra ned til bekken. Bollefisen vil ikke være med på fortellingen i det hele tatt, helt til han finner ut at han vil dra til utlandet for å bli kjent.

Etter mye om og men har de kommet seg av sted til et sted de aldri har vært før. Når de kommer til skråningen bak huset til Oktava, stopper de der. Det begynner å regne, og de slår leir der. Hele ferien tilbringer de i «sommerskråningen», helt til maten er spist opp og de må dra hjem.

 Oktava har laget tre regler som skal gjelde for turen.

1. vi skal være i godt humør
2. vi skal kose oss
3. vi skal være snille med hverandre

I løpet av turen klarer de å bryte alle disse reglene flere ganger, og Oktava må ofte minne alle på dem.

Holesnusken som egentlig hadde bestemt seg for ikke å dra på noe sommerferietur drar likevel alene. Han koser seg i skogen, og kan slå seg løs. Han møter etter hvert de andre som er på tur, og de finner på flere leker sammen. Andungen sklir nedover bakken, og letter fra bakken. Dette gjør han veldig usikker, og han er ikke sikker på om han tørr å fortelle det til noen. Bollefisen blir sjau på leken til holesnusken, og vil lage en enda mer spennende lek som alle vil like. Dette går ikke etter planen, og bollefisen blir lei seg.

I boken møter vi de forskjellige figurene, og deres tanker om seg selv i forhold til andre.

Det virker som noen av dem ikke er spesielt fornøyd med seg selv. Holesnusken er mest opptatt av veden sin, og at folk skal se hvor flink han er til å jobbe. Bollefisen tror at ingen liker han, og han syns synd på seg selv.

Jeg syns boken er litt kjedelig, men den er sikkert mer morsom for barn. Det er jo barn den er ment for! Jeg tror boken kan passe for de minste elevene 1-4 klasse. Boken er ganske lang, så jeg tror den egner seg best til høytlesning.