Hvordan kan undervisningen varieres?

Min praksislærer har stort fokus på variert undervisning. Jeg har observert praksislærer, og selv vært med på å lage ulike undervisningsopplegg. I dette innlegget vil jeg fokusere på elevenes lese- og skrivelekser i norsk. Det er delte meninger om lekser i småskolen, en lekse bør være fast, nemlig leseleksen (Traavik og Alver 2008:40). Elevene hadde norsklekse hver dag i uken, og læreren hadde flere forskjellige måter å følge opp leksene på. Til leseleksen fulgte det alltid med en oppgave til det eleven skulle lese.

Hvordan type tekst velger læreren?

En av småskolelærernes viktigste oppgaver, er å stimulere barnas leselyst slik at de blir motivert til å lese mye selv (Traavik og Alver 2008:39). Praksislærer fulgte ikke elvenes lesebok slavisk. Hun valgte ut noen tekster i boken, andre ganger fant hun tekster fra andre kilder. Leseleksene inneholdt forskjellige temaer hver gang. Det kunne være fakta om forskjellige yrker, rim og regler, sanger, eller andre tekster. Praksislærer fortalte at hun velger tekster elevene kan lære noe av, samtidig som det er spennende og interessant. Siste leseleksen jeg observerte var fakta om iskrem. Dette åpnet for stor diskusjon blant elevene, og dette var tydelig noe som engasjerte dem.

Gjennomgang av ny lekse

Før elevene skulle få med seg lekse hjem, var det alltid en grundig gjennomgang av leksen. Dette kunne enten foregå i boken og på tavlen, eller på smartboard. Da læreren gikk gjennom leksen i boken, så alle elvene i hver sin bok, og leste teksten sammen. Etter de hadde lest teksten, kunne elevene fortelle hvilke ord de syns var vanskelige, og disse ble skrevet ned på tavlen. Deretter gikk de gjennom ordene, og diskuterte hva som var vanskelig med hvert ord. Da de skulle ha gjennomgang av leksen på smartboard, satt alle seg i en ring rundt. Elevene fikk høre læreren lese gjennom teksten, og elevene kunne fortelle hvilke ord de syns var vanskelige. Denne gangen måtte elevene selv  komme opp på smartboarden, og streke  under de vanskelige ordene.

Oppgaver knyttet til leseleksen

Med leseleksen fulgte det alltid med oppgaver. En av oppgavene var at elevene skulle skrive fire faktasetninger til det de hadde lest. En annen type oppgave gikk ut på at elvene skulle stille spørsmål til teksten de hadde lest.  Noen ganger valgte læreren å ha en oppgave som ikke inneholdt noen form for skriving. Elevene fikk en «lesebestilling». Dette gikk ut på at elevene skulle øve på intonasjon. De skulle lese teksten, og ha spesielt fokus på en eller to oppgaver. Det kunne være å ha pause ved punktum, eller bruke «spørrestemme» når det kom spørsmålstegn.

Gjennomgang av leseleksen

Det er under denne delen av leseleksen jeg observerte størst variasjon. Praksislærer hadde forskjellige metoder å gå gjennom leseleksen på. Under vil jeg liste opp de forskjellige typene.

·         Stafettlesing – En og en elev leser. Elevene skal kun lese til et stort skilletegn, før neste tar over. Denne metoden krever stor konsentrasjon, noe jeg tydelig så da jeg observerte. Alle elevene fulgte nøye med.

·         Felles lesing – Alle elevene leser i kor sammen med læreren.  Senere kunne elevene komme opp å fortelle faktasetningene de hadde laget, eller stille spørsmålene de hadde jobbet med. 

·         Lese to og to – Elevene leser for sidemann, og etterpå bytter de slik at den andre leser. Dette syns jeg fungerte greit på deler av klassen. Elevene må lære seg til å lytte, noe de ikke var så gode til da de kun går i 2.klasse.

·         Lesegrupper – Elevene sitter sammen i grupper på fire stykker.  Da vi studentene var i klassen, hadde hver gruppe med seg en voksen. Elevene forteller hva de husker fra teksten, og stiller spørsmål til hverandre ut ifra de spørsmålene de selv har laget. Denne metoden syns jeg fungerte godt. Alle elevene fikk delta, men hadde det fungert like godt om det ikke var en voksen på hver gruppe?

Avsluttende kommentar

Det er mye snakk om variasjon i undervisningen. Jeg er overbevist om at barn trenger variasjon i undervisningen for å bli motiverte, men trenger ikke de minste elvene også rutiner? Skal alt forandres hele tiden?
I henhold til opplæringsloven har hjem og skole i fellesskap ansvar for leseopplæringen (Traavik og Alver 2008:39). For at elevene skal bli gode lesere kreves det at elevene blir fulgt opp med leseleksen hjemme. Men hva skal man gjøre hvis dette ikke skjer?   

Kilder:

-          Traavik, Hilde og Vigdis Rosvold Alver(2008): Skrive- og lesestart - skriftspråksutvikling i småskolealderen. Bergen: Fagbokforlaget 

Hvordan kan leseforståelsen økes gjennom bruk av digitale tekster?

Etter mine observasjoner vil jeg si at motivasjon er et viktig moment til dette spørsmålet.  På bakgrunn av dette vil jeg legge størst vekt på motivasjon i dette innlegget.

I LK06 står det at de grunnleggende ferdighetene skal inn i alle fag. Det er viktig at digitale verktøy blir en naturlig del av undervisningsopplegget allerede fra 1.klasse(Postholm m.fl 2011:126). I løpet av denne praksisperioden vil jeg si at jeg savner noe bruk av digitale verktøy. En ting er at læreren bruker smartboarden flittig, men hva med elevene?  

Elevene bruker datamaskin

Min praksisklasse har datatime en gang i uken, ellers bruker elevene lite data i undervisning. Da elevene fikk beskjed om at de skulle på datarommet, kunne jeg med en gang se at dette var noe de hadde lyst til. Elevene ville kanskje ikke vært like oppspilt om de hadde brukt data hver dag? Timen var i gang, og elevene skulle jobbe med nettoppgaver. Elevene jobbet med forskjellige oppgaver, en ting var felles, nemlig lesing. Alle nettoppgavene krevde at elven måtte lese. Det kunne være et spørsmål, et hint, eller en hel tekst.  Elevene var engasjerte, og de konsentrerte seg hele timen.  Jeg tror denne typen undervisning er svært motiverende for elevene, i alle fall ut i fra de observasjonene jeg har gjort så langt. Elevene blir på en måte tvunget til å lese, uten at de kanskje er klar over det selv. De ble også  nødt til å forstå det de leste, ellers ville de få feil på spørsmålene. Da jeg har vært i en 2. klasse tror jeg elevene har et behov for å lære på en morsom måte via for eksempel «lek» med oppgaver på nettet.  

 Smartboard

Stort sett hver eneste time ble smartboarden brukt i undervisningen. Allikevel var det stor variasjon i bruken av dette verktøyet.  Flere ganger har læreren scannet inn en tekst elevene skal ha i leselekse. Ved en anledning var temaet for leseleksen «håndverker». Læreren viste et bilde, og spurte elvene hva teksten kunne handle om. Slik kunne elevene tenke seg til hva en tekst handler om, i tillegg til at elevene fikk kunnskaper om temaet før de begynte å lese. Læreren spurte elvene om det var noen ord de syns var vanskelige. Elevene som fant noen vanskelige ord, fikk komme opp og tegne en strek under ordet,  etterpå samtalte de om ordene.  Forskjellen ved å ta dette på smartboard kontra i leseboken vil jeg si er fellesskapet. Alle elevene ser det samme, og når de vanskelige ordene blir streket under, kan alle se hvordan ordet virkelig ser ut. Denne metoden kan kanskje hjelpe og motivere alle elvene,  spesielt de svakere leserne, eller de som har problemer med å konsentrere seg?
Når man leser en bok med elevene, skaper man en lesestund hvor de føler fellesskap og delaktighet(Lundberg m.fl 2010:65). Hver gang elevene skulle spise, hadde læreren lesestund. Læreren leste en bok, samtidig som bildene fra boken blir vist på smartboarden. Dette er noe elevene er veldig opptatt av, og de viste stor interesse når læreren hadde lesestund. Dette kan gjøre at elevene blir kjent med hvordan en sjanger er bygd opp, i tillegg til at de utvikler ordforrådet sitt.

Spesialudervisning

For elever med lese- og skrivevansker kan de digitale verktøyene være en ny inngang til fagstoffet (Postholm m.fl 2011:121). Jeg fikk være med å observere en time med spesialundervisning for en elev. Etter eleven hadde jobbet med oppgaver i skriveboken sin, fikk han lov til å jobbe med oppgaver på  en iPad. Det var tydelig at dette var noe som motiverte eleven i stor grad. Det viste seg  at eleven hadde mer interesse av å lese oppgaver på iPad`n  enn i skriveboken. Lesehastigheten og konsentrasjonen hos eleven kunne ikke sammenlignes med arbeidet han gjorde uten iPad.
Jeg vil helt klart si at digitale tekster kan være med å øke leseforståelsen hos elevene. Men vil det fortsette å være like motiverende for elevene om de får sitte med hver sin pc store deler av dagen?  Jeg har tro på å bruke pc i undervisning, men det må være en balanse? Skal det digitale ta over tradisjonelle bøker?

Kilder:

-          Lundberg, Ingvar og Katarina Herrlin (2010): God leseutvikling- kartlegging og øvelser. Oslo: CAPPELEN DAMM AS

-          Postholm, May Britt m.fl (2011): Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. Kristiansand: Høyskoleforlaget

 

Hva er årsaken til at et undervisningsopplegg fungerte/ikke fungerte?

Jeg kan ikke si at jeg har observert et undervisningsopplegg som ikke har fungert. Derfor vil jeg ta utgangspunkt i en RLE time Cathrine og jeg underviste i.
Temaet for timen var følgene: «Da Jesus fikk uvenner». Elevene hadde som mål på ukeplanen å kjenne til denne historien. I tillegg valgte vi å dra inn temaet «vennskap».

Før vi startet arbeidet med temaet, prøvde vi å få frem bakgrunnskunnskapene hos elevene. Hvem var Jesus? Etter spørsmålet var stilt, lot vi elevene få litt tenketid. For at elevene skal gi gode og utfyllende svar, er det bevist at tenketid kan hjelpe (Feedback:74). Dette er noe jeg la godt merke til, og det gjorde at elevene kom med mange gode og forskjellige svar som vi ikke hadde ventet oss at de kunne. Jeg syns det kan være vanskelig å huske på denne tenketiden, men det gir virkelig bedre svar fra elevene. Jeg tror «tenketiden» kan være med på å øke utbytte av faglige dialoger i klassen. Det blir flere elver som kan delta, ikke bare de som er kjappest med å rekke opp hånden. På bakgrunn av dette vil jeg si at denne delen av undervisningen fungerte godt.

Før vi begynte å lese fortellingen « Da Jesus fikk uvenner» valgte vi å forklare noen vanskelige ord: «Fariseerne og Skriftlærde». Grunnen til dette, var at vi tenkte disse ordene kunne være vanskelig for elevene å forstå. I undervisningen bør vi som lærere sette av tid til repetisjon (La stå:101). For at elevene skulle få repetert det vi akkurat hadde lest, stilte vi spørsmål fra innholdet i teksten. Jeg vil si at denne måten å jobbe med en fortelling på fungerte bra. Elevene kunne svare på alle spørsmålene, noe som viste at de hadde fått med seg innholdet. Men hvordan kan man vite at alle har fått med seg innholdet?  Det er ikke alle som rekker opp hånden på hvert spørsmål, og heller ikke alle som kan svare på det samme spørsmålet.

Videre i timen lagde vi et tankekart på smartboarden. Her var temaet vennskap, og elevene skulle komme med eksempler på hva de syns var viktig hos en venn. Her brukte vi samme metode som ved spørsmålet om hvem Jesus var. Vi stilte spørsmålet, og elvene fikk tid til å tenke seg om. Det ble et flott tankekart, med mange forskjellige synspunkter på hva som var viktig hos en venn. Dette tankekartet skulle elvene bruke i arbeidet med en tekst de skulle skrive.

Elevene fikk i oppgave å skrive en tekst om venner. Før de startet, spurte vi hva som var viktig å huske på. Elevene nevnte alle «skrivekriteriene» de må følge når de skriver.

-          Stor bokstav etter punktum

-          Stor bokstav i egennavn

-          Overskrift

-          Bokstavene i riktig bokstavhus

Elevene uttrykte at dette var et emne de likte å skrive om, allikevel var det noen som ikke kom helt i gang med skrivingen. Vi gikk bort til elevene og foreslo at de kunne bruke tankekartet som var på smartboarden. Dette viste seg å fungere godt, og elevene skrev lange, gode tekster. Planen vår var at de som ble fort ferdig kunne tegne/pynte på teksten de hadde skrevet.
Elevene jobbet i et veldig forskjellig tempo, noen ble ferdig med teksten, mens andre så vidt hadde startet. Mot slutten av timen viste det seg at vi hadde planlagt for lite ekstraoppgaver til elvene som trengte det. Vi fant en løsning under veis, men jeg tror oppgavene hadde vært bedre om de var mer planlagte.  
Jeg føler at undervisningsopplegget fungerte godt, men hva med elevene som ikke fikk gjort ferdig arbeidet sitt? Hva kan man gjøre for at disse også skal kunne føle mestring? Det kan umulig være en god følelse å bli avbrutt når du er midt i et arbeid, og ikke får fullført? Det er ofte de samme elvene som blir fort ferdig, og får begynne på andre oppgaver.

Kilder:

-          Hartberg, Weider Egil m.fl (2012): Feedback i skolen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

-          Svanberg, Ray m.fl (2009): LA STÅ!-Læring- på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

Hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?

Å jobbe med elevenes læringsmiljø, handler i stor grad om å kunne nyttiggjøre seg flere ulike metoder, og å benytte seg av disse på en planlagt og hensiktsmessig måte(Bergkastet m.fl.2011:26). I denne teksten vil jeg beskrive hvilke strategier vår praksislærer benytter seg av for å skape et godt læringsmiljø. Jeg vil sette opp de forskjellige metodene punktvis nedover.

Gode beskjeder

Det å ha en god lærer-elev-relasjon er viktig for å skape et godt klassemiljø. Mye av kommunikasjonen som foregår i et klasserom, er via beskjeder til elevene. Det er derfor viktig at disse beskjedene er gode (Bergkastet m.fl. 20011:91). Dette er noe jeg har lagt godt merke til i de observasjonene jeg har gjort. For å fange oppmerksomheten til alle elvene har hun forskjellige metoder. Hun sier for eksempel; «1-2-3», og elevene svarer: «nå kommer en beskjed». Når hun har fanget oppmerksomheten kommer det korte og enkle beskjeder. «Hent matteboken i hyllen». Etter beskjeden er gitt stiller hun spørsmål. Fikk du med deg hva jeg sa nå? Husker du hva du skulle gjøre? I tillegg går hun bort til elevene hun vet trenger beskjeden enda en gang. Ut ifra observasjonene vil jeg si at det er viktig å gi klare beskjeder som elvene får med seg. Er det en elev som sitter igjen, og ikke har fått med seg hva som skjer, kan dette skape forvirring og uro.

Regler og rutiner

Å etablere regler og tydelige forventninger til elevens atferd, er et helt sentralt element i arbeidet med å fremme et positivt læringsmiljø (Ogden 2004, Reynolds og Teddlie 2000, Webster Statton 2005).  I løpet av elevenes skoledag er det forskjellige rutiner og regler som skal følges. Læreren har i samarbeid med elevene valgt ut noen regler de skal følge i klassen. Læreren går gjennom disse reglene/forventningene når det oppstår en konflikt, og ellers i uken. Elevene er klar over hva som forventes av dem, spesielt da de har vært med på å bestemme reglene. Kanskje dette gjør at de føler et slags eierskap til reglene? Elevene har jo selv vært med å bestemme hvilke regler som skal gjelde. Det er en spesiell regel/rutine jeg la godt merke til. Når elevene skal gå til gymsalen, biblioteket eller andre steder, skal de stille opp i «brannrekker»(to og to). Elevene vet godt hvem de skal stå sammen med, og stiller seg på rett plass. Om det blir noe tull i rekken mens de går, stopper praksislærer opp og går ikke videre før alt er i orden. Dette er noe de har øvd på siden de startet på skolen, og praksislærer er opptatt av at de skal gå ordentlig. Dette har ført til en god rutine i klassen, og elevene vet hva som forventes av dem.

Samtale i klassen

For at en elev skal få en god relasjon til sin lærer, er den emosjonelle delen av lærer-elev-relasjon sentral. Eleven skal føle at læreren er interessert i hvordan han eller hun har det både på skolen og ellers(Bergkastet m.fl. 2011:24). Denne delen av lærer-elev-relasjon er kanskje det jeg har tenkt mest over i forhold til læringsmiljøet. Hver dag får elevene mulighet til å fortelle om seg selv. Når elevene kommer om morgenen, brukes det mye tid på å høre hva hver enkelt elev har gjort dagen før. Noen av elevene får også snakke flere ganger. Etter hvert friminutt får de fortelle om hva som skjedde i friminuttet, og om det oppsto noen konflikter. Praksislærer har flere grunner til at hun velger å sette av tid til dette:

·         Bli bedre kjent med elevene

·         Elevene blir kjent med hverandre(utenom skolen)

·         Øke muntligheten hos elevene

·         Skape en god relasjon blant elevene og læreren

Så, hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø? Jeg har trukket ut de strategiene jeg la mest merke til, og som jeg synes er både viktige og gode. Det å gi gode beskjeder å ha faste regler/rutiner tror jeg kan gjøre hverdagen lettere for både lærer og elev.

Det diskuteres mye rundt at «det faglige» skal ha større plass i skolen enn tidligere. Hva med den sosiale kompetansen, skal den vike? Jeg ser nytten av å ha samtalene i klassen, men skal man bruke så mye tid på å snakke sammen utenom det faglige? Hva med de elevene som aldri rekker opp hånden, hvordan skal de bygge gode relasjoner?
Kilder

-          Bergkastet, Inger m.fl (2009): Elevens læringsmiljø - lærerens muligheter. Oslo: Universitetsforlaget