Hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?

Å jobbe med elevenes læringsmiljø, handler i stor grad om å kunne nyttiggjøre seg flere ulike metoder, og å benytte seg av disse på en planlagt og hensiktsmessig måte(Bergkastet m.fl.2011:26). I denne teksten vil jeg beskrive hvilke strategier vår praksislærer benytter seg av for å skape et godt læringsmiljø. Jeg vil sette opp de forskjellige metodene punktvis nedover.

Gode beskjeder

Det å ha en god lærer-elev-relasjon er viktig for å skape et godt klassemiljø. Mye av kommunikasjonen som foregår i et klasserom, er via beskjeder til elevene. Det er derfor viktig at disse beskjedene er gode (Bergkastet m.fl. 20011:91). Dette er noe jeg har lagt godt merke til i de observasjonene jeg har gjort. For å fange oppmerksomheten til alle elvene har hun forskjellige metoder. Hun sier for eksempel; «1-2-3», og elevene svarer: «nå kommer en beskjed». Når hun har fanget oppmerksomheten kommer det korte og enkle beskjeder. «Hent matteboken i hyllen». Etter beskjeden er gitt stiller hun spørsmål. Fikk du med deg hva jeg sa nå? Husker du hva du skulle gjøre? I tillegg går hun bort til elevene hun vet trenger beskjeden enda en gang. Ut ifra observasjonene vil jeg si at det er viktig å gi klare beskjeder som elvene får med seg. Er det en elev som sitter igjen, og ikke har fått med seg hva som skjer, kan dette skape forvirring og uro.

Regler og rutiner

Å etablere regler og tydelige forventninger til elevens atferd, er et helt sentralt element i arbeidet med å fremme et positivt læringsmiljø (Ogden 2004, Reynolds og Teddlie 2000, Webster Statton 2005).  I løpet av elevenes skoledag er det forskjellige rutiner og regler som skal følges. Læreren har i samarbeid med elevene valgt ut noen regler de skal følge i klassen. Læreren går gjennom disse reglene/forventningene når det oppstår en konflikt, og ellers i uken. Elevene er klar over hva som forventes av dem, spesielt da de har vært med på å bestemme reglene. Kanskje dette gjør at de føler et slags eierskap til reglene? Elevene har jo selv vært med å bestemme hvilke regler som skal gjelde. Det er en spesiell regel/rutine jeg la godt merke til. Når elevene skal gå til gymsalen, biblioteket eller andre steder, skal de stille opp i «brannrekker»(to og to). Elevene vet godt hvem de skal stå sammen med, og stiller seg på rett plass. Om det blir noe tull i rekken mens de går, stopper praksislærer opp og går ikke videre før alt er i orden. Dette er noe de har øvd på siden de startet på skolen, og praksislærer er opptatt av at de skal gå ordentlig. Dette har ført til en god rutine i klassen, og elevene vet hva som forventes av dem.

Samtale i klassen

For at en elev skal få en god relasjon til sin lærer, er den emosjonelle delen av lærer-elev-relasjon sentral. Eleven skal føle at læreren er interessert i hvordan han eller hun har det både på skolen og ellers(Bergkastet m.fl. 2011:24). Denne delen av lærer-elev-relasjon er kanskje det jeg har tenkt mest over i forhold til læringsmiljøet. Hver dag får elevene mulighet til å fortelle om seg selv. Når elevene kommer om morgenen, brukes det mye tid på å høre hva hver enkelt elev har gjort dagen før. Noen av elevene får også snakke flere ganger. Etter hvert friminutt får de fortelle om hva som skjedde i friminuttet, og om det oppsto noen konflikter. Praksislærer har flere grunner til at hun velger å sette av tid til dette:

·         Bli bedre kjent med elevene

·         Elevene blir kjent med hverandre(utenom skolen)

·         Øke muntligheten hos elevene

·         Skape en god relasjon blant elevene og læreren

Så, hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø? Jeg har trukket ut de strategiene jeg la mest merke til, og som jeg synes er både viktige og gode. Det å gi gode beskjeder å ha faste regler/rutiner tror jeg kan gjøre hverdagen lettere for både lærer og elev.

Det diskuteres mye rundt at «det faglige» skal ha større plass i skolen enn tidligere. Hva med den sosiale kompetansen, skal den vike? Jeg ser nytten av å ha samtalene i klassen, men skal man bruke så mye tid på å snakke sammen utenom det faglige? Hva med de elevene som aldri rekker opp hånden, hvordan skal de bygge gode relasjoner?
Kilder

-          Bergkastet, Inger m.fl (2009): Elevens læringsmiljø - lærerens muligheter. Oslo: Universitetsforlaget

La den rette komme inn

La den rette komme inn

Boken er skrevet av John Ajvide Lindqvist, og ble gitt ut i 2007.

Oskar er smålubben, går rundt med «pisseball», og blir mobbet av gutta på skolen. Han bor med moren sin i en blokk, nasker i butikken, og går rundt med reklamer for å tjene penger. Oskar vil hevne seg på Micke og Jonny som mobber han. Han går ut i skogen på kvelden, og skjærer i trærne som om det skulle vært guttene han skadet.

En kveld møter Oskar en jente på lekeplassen utenfor blokken. Jenta heter Eli og er på samme alder som han selv. Oskar merker med en gang at det er noe spesielt med jenta. Hun lunker vondt, går i tynne klær ute på vinteren, og ser generelt lite stelt ut.

Hver kveld møtes de ute, og siden de bor vegg i vegg med hverandre har Oskar startet et «språk» gjennom veggen. Det Oskar ikke vet er at på andre siden av veggen bor det en vampyr.

Mannen Eli bor sammen med gjør alt for at hun skal føle seg vel. Han dreper en gutt i skogen, slik at Eli skal få det blodet hun trenger.

 Blodet holder ikke lenge, og Eli er nødt til å skaffe mer. Hun går ut på kvelden, gjemmer seg i tunnelen, og roper om hjelp. En mann går forbi, bærer henne i armene sine og vil bare hjelpe. Eli er ute etter blod, og setter tennene i halsen på han. Mannen dør.

Senere blir han funnet under isen der hvor Oskars klasse har skøytedag. Det blir politietterforskning, og Elis mann står klistret ut over landets aviser.
En annen dag tar mannen turen til svømmehallen for å skaffe mer blod. Han blir oppdaget, og heller syre over ansiktet for å skjule hvem han egentlig er.
Eli drar på sykehuset for å møte han, hun suger blod ut av han, og han detter ut av vinduet. Man skulle tro han døde, men han dukker opp igjen. Det blir gjennomført flere leteaksjoner mot mannen, men ingen finner han før Eli har drept han.
Et godt stykke ut i boken kommer det frem at Eli egentlig er en gutt, og heter Elias. Tross dette, og at hun dreper mennesker vil Oskar være venn med henne. Boken slutter med at Oskar og Eli sitter på et tog sammen. Eli ligger i en kiste på grunn av sollyset, og Oskar sitter i setet med et smil om munnen.

Filmen:

Jeg syns det var mye i filmen som stemte overens med boken. Mannen til Eli syns jeg fremsto som en pedofil i boken, men dette kom ikke frem i filmen. Det kom heller ikke tydelig frem at Eli egentlig var en gutt. Jeg syns det er bra de tok med noen scener om damen som ble vampyr. Det var tydelige skildringer om dette i boken, noe som de også hadde tatt med i filmen.

Dette er ikke en bok jeg ville anbefalt til noen på barneskolen! Men det er vel ikke meningen heller. Jeg syns den var tung å lese da den ikke er etter min smak.  

Dette var siste boken, så da er jeg ferdig :D