tirsdag 9. oktober 2012

Parvana



Boken er skrevet av Deborah Ellis, og ble gitt ut i 2004.

Boken handler om jenta Parvana på 11 år, som bor i Kabul. Afghanistan er styrt av Taliban, og familien sliter økonomisk. De bodde i et fint hus tidligere, men ettersom bombene har ødelagt de forskjellige husene de har bodd i har de mistet mer og mer av eiendelene deres. Taliban har innført flere regler som går sterkt utover familien. Kvinner har blant annet ikke lov til å bevege seg utenfor døren uten mannen sin, og vinduene skal være sortmalt. Faren i familien jobber på markedet med å lese/skrive brev for befolkningen. En dag kommer Taliban inn i huset til familien, og tar faren med seg til fengselet.

Parvana forsøker å ta seg en tur på markedet for å kjøpe mat, da hun blir oppdaget av Taliban. En dame ved navn Weera tar henne med seg til Parvanas familie og flytter inn. Hun foreslår at Parvana skal kle seg ut som en gutt.  

Familien begynner å slite økonomisk, da ingen av dem får lov til å bevege seg utenfor døren. Parvana pleide å være med faren sin på arbeid og tok derfor på seg oppgaven å tjene penger til familien. Hun klipper håret sitt og kler seg ut i gutteklær. Parvana tjener penger, men ikke like mye som faren hadde gjort. Hun møter en venninne, og de fant ut at de skulle begynne å selge ting fra brett. For å få penger til disse brettene må de grave opp knokler slik at de får råd.

Søsteren Nooria skal dra til Mazar for å bli giftet bort, og ta en lærerutdannelse. Nooria, lillesøsteren, lillebroren og moren drar dit med henne, mens Parvana og Weera blir værende igjen i Kabul. Faren blir etter en stund løslatt, og kommer hjem til Parvana. Når de får høre at Mazar har blitt kapret av Taliban bli de veldig engstelige. Fortsettelsen finnes i neste bok Parvanas reise.

Jeg syns det er en veldig spennende og bra bok, spesielt for meg som er oppvokst i trygge Norge. Å få et innblikk i hvordan mennesker har det andre steder er utrolig interessant, men også trist. Jeg syns boken viser hvor godt vi egentlig har det her i Norge, og jeg tror boken kan være med på å vise barn/ungdom at de skal sette pris på slik vi har det her.

Jeg mener boken passer best for de eldste barna på skolen, altså 6-7 klassinger.  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar