Muntlighet

Vi har vært gjennom enda et tema, nemlig muntlighet. Muntlighet er viktig i mange forskjellige sammenhenger. Når vi snakker om muntlighet i skolen, gjelder ikke dette bare presentasjoner. Det er fler former for muntlighet.

-          Hverdagssamtaler

-          Helklassesamtalen

-          Monologen – fremføringen, presentasjonen

-          Ulike verkstedsøvelser.

Metaspråklig bevissthet

-          Forskjellen på tilegning og læring?

Retorikk:

-          Tidsbegrensning

-          Logos – femdeling av fremlegget( innledning, tre punkter og avslutning)

-          Etos- er det troverdig?

-          Patos- følelsesmessig appell

-          belære, behage, bevege

Det er forslag til endringer i LK06. Forslaget går ut på å innføre mer lytting i undervisningen. Lyttingen skal inngå som en del av muntlighet. Tidligere har muntlighet betydd at du har vært aktiv i undervisningen, rukket opp hånden osv. Men hvorfor skal stille mennesker straffes med en dårlig karakter i muntlig?

Det finnes forskjellige utfordringer innen muntlighet i skolen. I en av forelesningene ble vi delt inn i grupper. Oppgaven var å komme med forslag til disse punktene:

-          Muntlige utfordringer skolen kan utvikle hos eleven

·         Som eleven er klar over: stamming, talefeil

·         Som eleven ikke kjenner til:nøling, grammatiske problemer hos tospråklige

-          Muntlige trekk som tilhører elevens identitet

·         Som eleven er klar over: skjelving, svetteproblemer

·         Som eleven ikke er klar over: troverdighet, innlevelse, meninger

Dette er det min gruppe kom frem til. Det var vanskelig å skille mellom de forskjellige punktene. Vi syns mange glei litt inn i hverandre.

Grunnleggende lese- og skriveopplæring

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Nå har vi hatt noen økter med lese- og skriveopplæring. Det er mye å forholde seg til, blandt annet mange begreper. Det blir spennende å se om vi får brukt dette når vi kommer ut i praksis. Jeg mener dette er et veldig viktig tema, da det er svært aktuelt for en lærer.

Teoretiske og didaktiske perspektiver:

Leseutviklingen:

-          Veiledet lesing

-          Leselyst, leseinteresse

-          Lesemotivasjon

Skriveutviklingen:

-          Håndskrift

-          Staveferdigheter og skrivestunder

-          Hva bør vi se etter?

Hva er avkoding?

-          Det er den tekniske siden ved lesing. Knytter bokstav til lyd. Det gjør at leseren er i stand til å gjenkjenne en tekst, og forstå innholdet.

Hva er automatisert avkoding?

.- Dette er når avkodingen går automatisk når man leser. Dette avhenger av tre faktorer:

·         Sikker og automatisk bokstavkunnskap

·         Analyse og syntese(syntese er sammentrekningsprosessen vi gjør av grafemer)

·         Korttidsminne(lesingen skal forgå raskt) 

Analytisk metode(top down)

·         Ordbildemetoden - ord som ordbilder

·         Forståelsen er viktig. Analyse av skrift

·         LTG - lesing på talens grunn. Samtalefase - dikteringsfase - etterarbeidsfase (melk på melkekartongen)

·         Helmetode

 

Fordeler:

·         Det er meningsfylt (hele ord, og blir knyttet til hverdagen)

·         Når du bruker analytiske metoder er innholdsforståelsen er like viktig som avkodingen

·         Kan gi veldig selvstendige lesere

 

Ulemper:

·         Kan bli for lite arbeid med segmentering, lydering og sammentrekking for noen elever (særlig for elever som kanskje har lese- og skrivevansker)

 

Syntetisk metode(bottom up)

·         Lydmetoden - en og en bokstav + lyd (f. eks ved å ha "ukens bokstav")

·         Stavelsesmetoden - bokstaver + lyder = stavelser

·         Delmetode

·         Lyd -> stavelser -> ord -> setninger

 

Fordeler:

·         Norsk er et ganske lydrett skriftspråk

·         Systematikk og progresjon (systematisk å ta en og en bokstav av gangen. Begynner med bokstaver som etter hvert kan trekkes sammen til ord: progresjon)

·         Gir avkodingsferdigheter

 

Ulemper:

·         Lesetekstene kan bli meningsløse

·         Innholdsforståelsen kommer i andre rekke

·         Elever som har knekt lesekoden, kan miste motivasjonen ved å holde på med systematisk metode

 

LTG-metodens faseprogram

·         Samtalefaen

·         Dikteringsfasen

·         Arbeidsfasen

·         Repetisjonsfasen

·         Etterbehandlingsfasen

 

Modell over barns lese- og skriveutvikling 

Begrepsutvikling:

·         4-5-månedersalderen: viser interesse for gjenstander rundt seg

·         1 år: ordsamlestadiet

·         3-5: eksplosiv vekst (ordforråd)

·         Semantiske kompetanse/objekters permanens

 

Språklig bevissthet

Fonologisk bevissthet:

·         Kunnskap om lydstrukturer i språket

·         Sammenheng mellom fonologisk struktur i talt språk og visuell struktur i det skrevne ordet

Mofologisk bevissthet:

·         Forstå hvordan språket er bygd opp med sammensetninger og bøyinger av ord

·         Kunnskap om morfologiske regler har betydning for lese- og skriveferdighetene

Syntaktisk bevissthet:

 Kunne reflektere over den indre sammenhengen i setninger

Pragmatisk bevissthet OBS!:  

·         Har å gjøre med hvordan vi bruker språket i sosiale sammenhenger

·         Språk somhandling

 

Albert Åberg og soldatpappaen

Albert Åberg og soldatpappaen

-           skrevet av Gunilla Bergstrøm, og ble gitt ut i 2006.

Boken handler om Albert Åberg og hans venn Hamdi. Faren til Hamdi har startet et fotballag i nabolaget, og guttene spiller fotball hver dag. Albert er veldig interessert i faren til Hamdi, da han er en tidligere soldat. Albert og Hamdi syns det er morsomt å leke forskjellige kriger. De leker laserkrig og rullekrig, men ingen av dem vet hvordan en ordentlig krig er. Albert spør pappaen til Hamdi om han kan fortelle fra den gangen han var soldat, og var med i krigen. Faren syns dette er et vanskelig tema å snakke om, men guttene vil så gjerne høre. Etter hvert forteller faren om en gang han var med i et bombeangrep. Faren vil at barna skal fokusere på historien om mauren i fortellingen. Denne mauren lukker øynene når bomben går av, og fortsetter arbeidet sitt etterpå.

Albert skal spise middag og Hamdi en dag, og merker at dette foregår anderedes enn slik han og faren gjør. Albert syns middagen hos Hamdi er mer høytidelig enn slik Albert er vant til. Hamdi’ familie ber før de skal spise mat, men etter bønnen virker alt som normalt. Under middagen oppdager guttene at fotballmålet som Hamdi’s far har satt opp, er rivd ned. Faren har sagt at han skal fikse målet, og guttene får det travelt med å komme seg ut. Når de kommer ut spør guttene om de skal bygge opp målet, og faren sier: Vi er vel ikke dårligere enn en liten maur!? Dette er guttene enig i.

Boken gir et godt bilde på at mennesker med en annen kultur kanskje ikke er så annerledes?  Det synes hvertfall ikke Albert. Boken tar opp temaet: krig, og viser at dette er et sårt tema for de fleste. Jeg tror boken egner seg for 2-4. klasse om elevene skal lese selv.   

Thorbjørn Egner - Fortellinger og dikt fra lesebøkene

Boken er gitt ut av Cappelen Damm i 2012.

Denne boken er skrevet i anledningen Torbjørn Egner 100 år. Boken inneholder utvalgte dikt og fortellinger fra Egner’ verk, samt innslag fra andre kjente forfattere.

 I boken møter leseren Marit som bor i byen med sin mor. En dag dør moren hennes, og naboene som passer henne vil sende henne til en gård. (Hentet fra Om barna i byen) Marit flytter til gården hvor Ola-Ola bor.  De har de fint på gården sammen, og begge er glad for at de har fått en søsken. Fortellingene om Ola-Ola(og Marit) er hentet fra boken Ola-Ola i Heia.   

 Inger Hagerup er blant flere forfattere som har med deler av sine verk i denne boken.  Hun har blant annet med diktet:

Så rart!

Så rart å være flaggermus
og flakse rundt fra hus til hus
og gå til sengs i trærne.
Men er det noen som forstår
Hvordan den kan få sove når
den henger etter tærne?

 

Så rart å være edderkopp
med nøste i sin egen kropp
og spinne alle dage.
Men hvordan kan den gjemme på
så mange kilometer tråd
i slik en liten mage?

Dette er et dikt jeg husker fra egen skolegang som veldig morsomt. Vi snakket masse rundt dette diktet, og tegnet både edderkoppen og flaggermusen. Diktet tror jeg kan egne seg for småskolen 3-4 klasse kanskje?

En annet dikt jeg syns var fint i denne boken er diktet av Andre’ Bjerke:

NÅR BOKSTAVENE GIFTER SEG

Det var en gang en stakkars I
som kjedet seg så svært, fordi
den var så helt alene.
Alene er en liten tess.
Men se! Da traff han frøken S
og fridde til den pene.


Hun sa: «I dette alfabet
er du den peneste jeg vet,
så bli min kone,kjære.»
Hun sa: »Du vet naturligvis
at I og S kan bli til IS,
så det bør vi la være.»

Den unge I’en skjønte det.
Han giftet seg med frøken V
Og gjorde klokt i dette.
For V og I kan alltid si
at de til sammen er et VI,
og det er nok det rette.

 Jeg syns dette diktet var veldig fint, for det gir en mening. Det er en morsom måte å lage et kort ord på. Jeg tror dette kan egne seg godt i 1-2 klasse under norskundervisningen.

Ellers syns jeg boken hadde mange fine dikt og fortellinger. Det er litt vanskelig å skrive om denne boken da det er mange forskjellige dikt og fortellinger.