Hva er årsaken til at et undervisningsopplegg fungerte/ikke fungerte?

Jeg kan ikke si at jeg har observert et undervisningsopplegg som ikke har fungert. Derfor vil jeg ta utgangspunkt i en RLE time Cathrine og jeg underviste i.
Temaet for timen var følgene: «Da Jesus fikk uvenner». Elevene hadde som mål på ukeplanen å kjenne til denne historien. I tillegg valgte vi å dra inn temaet «vennskap».

Før vi startet arbeidet med temaet, prøvde vi å få frem bakgrunnskunnskapene hos elevene. Hvem var Jesus? Etter spørsmålet var stilt, lot vi elevene få litt tenketid. For at elevene skal gi gode og utfyllende svar, er det bevist at tenketid kan hjelpe (Feedback:74). Dette er noe jeg la godt merke til, og det gjorde at elevene kom med mange gode og forskjellige svar som vi ikke hadde ventet oss at de kunne. Jeg syns det kan være vanskelig å huske på denne tenketiden, men det gir virkelig bedre svar fra elevene. Jeg tror «tenketiden» kan være med på å øke utbytte av faglige dialoger i klassen. Det blir flere elver som kan delta, ikke bare de som er kjappest med å rekke opp hånden. På bakgrunn av dette vil jeg si at denne delen av undervisningen fungerte godt.

Før vi begynte å lese fortellingen « Da Jesus fikk uvenner» valgte vi å forklare noen vanskelige ord: «Fariseerne og Skriftlærde». Grunnen til dette, var at vi tenkte disse ordene kunne være vanskelig for elevene å forstå. I undervisningen bør vi som lærere sette av tid til repetisjon (La stå:101). For at elevene skulle få repetert det vi akkurat hadde lest, stilte vi spørsmål fra innholdet i teksten. Jeg vil si at denne måten å jobbe med en fortelling på fungerte bra. Elevene kunne svare på alle spørsmålene, noe som viste at de hadde fått med seg innholdet. Men hvordan kan man vite at alle har fått med seg innholdet?  Det er ikke alle som rekker opp hånden på hvert spørsmål, og heller ikke alle som kan svare på det samme spørsmålet.

Videre i timen lagde vi et tankekart på smartboarden. Her var temaet vennskap, og elevene skulle komme med eksempler på hva de syns var viktig hos en venn. Her brukte vi samme metode som ved spørsmålet om hvem Jesus var. Vi stilte spørsmålet, og elvene fikk tid til å tenke seg om. Det ble et flott tankekart, med mange forskjellige synspunkter på hva som var viktig hos en venn. Dette tankekartet skulle elvene bruke i arbeidet med en tekst de skulle skrive.

Elevene fikk i oppgave å skrive en tekst om venner. Før de startet, spurte vi hva som var viktig å huske på. Elevene nevnte alle «skrivekriteriene» de må følge når de skriver.

-          Stor bokstav etter punktum

-          Stor bokstav i egennavn

-          Overskrift

-          Bokstavene i riktig bokstavhus

Elevene uttrykte at dette var et emne de likte å skrive om, allikevel var det noen som ikke kom helt i gang med skrivingen. Vi gikk bort til elevene og foreslo at de kunne bruke tankekartet som var på smartboarden. Dette viste seg å fungere godt, og elevene skrev lange, gode tekster. Planen vår var at de som ble fort ferdig kunne tegne/pynte på teksten de hadde skrevet.
Elevene jobbet i et veldig forskjellig tempo, noen ble ferdig med teksten, mens andre så vidt hadde startet. Mot slutten av timen viste det seg at vi hadde planlagt for lite ekstraoppgaver til elvene som trengte det. Vi fant en løsning under veis, men jeg tror oppgavene hadde vært bedre om de var mer planlagte.  
Jeg føler at undervisningsopplegget fungerte godt, men hva med elevene som ikke fikk gjort ferdig arbeidet sitt? Hva kan man gjøre for at disse også skal kunne føle mestring? Det kan umulig være en god følelse å bli avbrutt når du er midt i et arbeid, og ikke får fullført? Det er ofte de samme elvene som blir fort ferdig, og får begynne på andre oppgaver.

Kilder:

-          Hartberg, Weider Egil m.fl (2012): Feedback i skolen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

-          Svanberg, Ray m.fl (2009): LA STÅ!-Læring- på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS