Hvordan kan undervisningen varieres?

Min praksislærer har stort fokus på variert undervisning. Jeg har observert praksislærer, og selv vært med på å lage ulike undervisningsopplegg. I dette innlegget vil jeg fokusere på elevenes lese- og skrivelekser i norsk. Det er delte meninger om lekser i småskolen, en lekse bør være fast, nemlig leseleksen (Traavik og Alver 2008:40). Elevene hadde norsklekse hver dag i uken, og læreren hadde flere forskjellige måter å følge opp leksene på. Til leseleksen fulgte det alltid med en oppgave til det eleven skulle lese.

Hvordan type tekst velger læreren?

En av småskolelærernes viktigste oppgaver, er å stimulere barnas leselyst slik at de blir motivert til å lese mye selv (Traavik og Alver 2008:39). Praksislærer fulgte ikke elvenes lesebok slavisk. Hun valgte ut noen tekster i boken, andre ganger fant hun tekster fra andre kilder. Leseleksene inneholdt forskjellige temaer hver gang. Det kunne være fakta om forskjellige yrker, rim og regler, sanger, eller andre tekster. Praksislærer fortalte at hun velger tekster elevene kan lære noe av, samtidig som det er spennende og interessant. Siste leseleksen jeg observerte var fakta om iskrem. Dette åpnet for stor diskusjon blant elevene, og dette var tydelig noe som engasjerte dem.

Gjennomgang av ny lekse

Før elevene skulle få med seg lekse hjem, var det alltid en grundig gjennomgang av leksen. Dette kunne enten foregå i boken og på tavlen, eller på smartboard. Da læreren gikk gjennom leksen i boken, så alle elvene i hver sin bok, og leste teksten sammen. Etter de hadde lest teksten, kunne elevene fortelle hvilke ord de syns var vanskelige, og disse ble skrevet ned på tavlen. Deretter gikk de gjennom ordene, og diskuterte hva som var vanskelig med hvert ord. Da de skulle ha gjennomgang av leksen på smartboard, satt alle seg i en ring rundt. Elevene fikk høre læreren lese gjennom teksten, og elevene kunne fortelle hvilke ord de syns var vanskelige. Denne gangen måtte elevene selv  komme opp på smartboarden, og streke  under de vanskelige ordene.

Oppgaver knyttet til leseleksen

Med leseleksen fulgte det alltid med oppgaver. En av oppgavene var at elevene skulle skrive fire faktasetninger til det de hadde lest. En annen type oppgave gikk ut på at elvene skulle stille spørsmål til teksten de hadde lest.  Noen ganger valgte læreren å ha en oppgave som ikke inneholdt noen form for skriving. Elevene fikk en «lesebestilling». Dette gikk ut på at elevene skulle øve på intonasjon. De skulle lese teksten, og ha spesielt fokus på en eller to oppgaver. Det kunne være å ha pause ved punktum, eller bruke «spørrestemme» når det kom spørsmålstegn.

Gjennomgang av leseleksen

Det er under denne delen av leseleksen jeg observerte størst variasjon. Praksislærer hadde forskjellige metoder å gå gjennom leseleksen på. Under vil jeg liste opp de forskjellige typene.

·         Stafettlesing – En og en elev leser. Elevene skal kun lese til et stort skilletegn, før neste tar over. Denne metoden krever stor konsentrasjon, noe jeg tydelig så da jeg observerte. Alle elevene fulgte nøye med.

·         Felles lesing – Alle elevene leser i kor sammen med læreren.  Senere kunne elevene komme opp å fortelle faktasetningene de hadde laget, eller stille spørsmålene de hadde jobbet med. 

·         Lese to og to – Elevene leser for sidemann, og etterpå bytter de slik at den andre leser. Dette syns jeg fungerte greit på deler av klassen. Elevene må lære seg til å lytte, noe de ikke var så gode til da de kun går i 2.klasse.

·         Lesegrupper – Elevene sitter sammen i grupper på fire stykker.  Da vi studentene var i klassen, hadde hver gruppe med seg en voksen. Elevene forteller hva de husker fra teksten, og stiller spørsmål til hverandre ut ifra de spørsmålene de selv har laget. Denne metoden syns jeg fungerte godt. Alle elevene fikk delta, men hadde det fungert like godt om det ikke var en voksen på hver gruppe?

Avsluttende kommentar

Det er mye snakk om variasjon i undervisningen. Jeg er overbevist om at barn trenger variasjon i undervisningen for å bli motiverte, men trenger ikke de minste elvene også rutiner? Skal alt forandres hele tiden?
I henhold til opplæringsloven har hjem og skole i fellesskap ansvar for leseopplæringen (Traavik og Alver 2008:39). For at elevene skal bli gode lesere kreves det at elevene blir fulgt opp med leseleksen hjemme. Men hva skal man gjøre hvis dette ikke skjer?   

Kilder:

-          Traavik, Hilde og Vigdis Rosvold Alver(2008): Skrive- og lesestart - skriftspråksutvikling i småskolealderen. Bergen: Fagbokforlaget